- Project Runeberg -  August Herman Francke. Et Livsbillede fra den tyske Pietismens Tid /
93

(1881) [MARC] Translator: Kirsten Dorothea Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Paa Anklagebenken. 93
alle Krcrfter sin Seier, idet han gav sin Uvilje mod de slags
lystne Minervas Ssnner Luft i droie Ord: I Stratenrsvere,
I Stimcend, allerede lcenge har mine Fingre klset ester at gjsre
eder kjede as eders Haandvcrrk! Saafremt I endnu en eneste
Gang vover at besvcere de ordentlige, flittige Studenter med
eders Raahed, saa stal I faa at gjsre med mig og andre, der
ogsaa har stcerke Ncever. I ugudelige Pak, mener I, at de
retflafne, fromme Folk, I udstjcelder for Pietister, kun er til
for at lade sig pine og plage af eder? I hedenske Mennesker,
tag eder iagt, at ikke Vreden kommer over eder fra Zion, og
en Hcevnens Dag indhenter eder, thi eders Skjcrndselsgjer
ninger —"
Han fik ikke fuldendt sin Tale, thi i dette Dieblik strakte en
Arm sig ud efter ham, og en alvorlig Stemme sagde : Hvad
har dn fore, Dreng? Gaa til dit Arbeide og hold din Mund.
Hvad om Magister Francke nu stod her!"
Svenden vendte sig forblsffet om, thi han hendte sin Me
sters Stemme, den hcederlige Blikkenslagermester Jakob Grin
delshaufen. I en undflyldende Tone fremstammede han for at
retfcerdiggjsre sig: Skal man ikke bistaa de undertrykte og
mishandlede, Mester? Vreden lsb af med mig, da jeg blev
Vidne til saadan Übillighed".
Du har hedt Blod", svarede Mesteren. Et Menneskes
Vrede udretter ikke, hvad der er ret for Gud. Vanhellige ikke
Herrens Sag ved kjsdelig Iver og giv ikke Modstanderne, som
hidtil har forfulgt os uden Aarfag, grundet Anledning til at
spotte."
Svenden fulgte i Taushed sin Mester, men kastede gjen
tagne Gange et stjaalent Blik tilbage paa Skaren, ligesom for
dum Lots Hustru paa sit kjcere’ Sodoma, idet han satte op et
Ansigt, der forraadte meget blandede Fslelser, — paa den ene
Side gav han vel Mesteren Ret, men paa den anden vilde han
kun altfor gjerne have givet Hr. Urian en ordentlig Afbsrstning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:50:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ahfrancke/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free