Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
43
sen. Hun støttet sig med begge hendene og lette
ned efter spaltene. Hun fant bare dette:
«Femtiårs kjøbmann skyter hustru og sig selv.
Økonomiske vanskeligheter antas å være årsaken.»
Ingensteds stod det noget om en tyveåring . . .
Hun satte sig ned foran kjøkkenbordet igjen;
da merket hun at hun skalv. Og hun blev sittende
uvirksom med hodet støttet i hendene. Det var
sånne tanker Knut gikk med da . . . Det
kommer et slikt glimt sommetider, inn på det innerste,
mennesker imellem; et plutselig grunnbrott; og
så ligger sjøen som før igjen. Da gjelder det ikke
å glemme. Da gjelder det å forebygge . . .
Gutten var på bunnen nå. Påkjenningen hadde
vært for stor . . . Alitid hadde Knut vært den
mest tillitsfulle av barna, hadde det enkleste
sinnet, og det selvstendigste. Gikk i stillhet og gjorde
sig op mening, kom rolig og sa fra. Han hadde
ikke villet la sig konfirmere; Karl-Vilhelm hadde
vaklet litt — men så blev det til at han gjorde
som kameratene. De andre tre hadde villet ha
festen og gavene. Men Knut hadde «tenkt det
over». «Jeg synes det er humbug, mor, jeg vil ikke
låne mig til det.» Og hun hadde latt ham rå; som
hun hadde latt de andre rå sig i den tingen. Han
hadde tatt Berger-navnet. Kom en dag og sa ifra.
«Jeg vil heller hete Berger enn Mowitz. Det passer
bedre for mig, det er mer almindelig. Jeg har
tenkt det over.» — Han hadde tenkt nå også, ja,
hun syntes hun kunde ta bort på tankerekken,
som lå bak det, han hadde sagt idag — så klar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
