Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88
går så fort. Jeg kan leie ut gutteværelset til
vinteren, kommer Knut til Trondheim, ta en eller to
skolegutter i kosten — da kan jeg greie rentene.»
Nærsynt bøide søsteren sig over mot Hanna:
«Livet ditt er sprukket under armen, du.»
«Ja, det var jo det jeg sa dig» — hun tok sig
uvilkårlig op mot ermet som hadde løsnet fra
ryggen. «Jeg fikk ikke tid å bytte bluse.»
I stillheten hørte de telefonen kime inne i et av
de andre rummene. Litt efter kom piken og sa, at
frøknen vilde snakke med fruen.
«Vesla har vært på kino — nå er det vel at hun
kommer sent hjem.» Fru Jensen samlet kjolen om
sig, reiste sig og gikk ut gjennem stuene.
Hun blev lenge borte. Det var ikke noget godt
tegn . . . Men alt sammen måtte svelges nå; nå
var her ikke spørsmål om fornemmelser ......
Dette rummet måtte hun ikke forlate før gutten var
berget. Hanna reiste sig for å få luft, rettet op
ryggen, så på tingene herinne; på krukken Alv
hadde solgt til Vesla, — på veggenes malerier.
Der hang portrettene av faren og moren også — litt
uvirkelige, liksom frosne hadde hun syntes — malt
efter fotografi som de var. Men det var da dem.
Og hun festet øinene på dem — på farens robuste,
rødlette ansikt med fullskjegget, han hadde lagt
sig til de siste årene; han var tatt midt forfra, det
blå blikket stod bent i hennes — for blått til å være
hans, men hans likevel ... Ja, her står jeg, far;
mangen tung gang måtte du gå du også, men det
gjaldt Berger. Og du bøide den steile nakken din og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
