Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
97
hun nøie sig med å slutte fra Alvs og Karl-Vilhelins
sinn. De hadde så forskjellig lynne — og Alv hadde
vel vært ute med slarvet snakk igjen, kanskje —
noget om Karl-Vilhelms forhold til Elsa, kanskje;
det var vel helst det. Han hadde så lett for å herme
og ape — og han hadde alltid hatt et godt øie til
Elsas svakheter, så små de var; enda så snild Elsa
var til å skaffe ham korrekturlesning i avisen . . .
Men en slik avstraffelse som denne var for
hårdhendt — Alv var da snart tyve år nå. På den andre
siden så hadde vel Karl-Vilhelm tynn hud, akkurat
nå, når det gjaldt Elsa ... Ja ja. Hun hadde vel
ingen rett til å kreve forklaring på all ting av
voksne barn. Hun hadde fått én i dag av Knut, hun
skulde være takknemlig for det. Og pakken med
veronalpulverne var nedlåst nå; vilde aldri røre den
krøllete, vesle avispapirtullen mer. Den skulde ligge
i skuffen og minne henne om den sværeste stund,
hun hadde hatt her i hjemmet. Minne om at hun
kom tidsnok. Aldri vilde hun bruke det midlet mer
selv heller; det fikk gå med søvnen som det kunde
. . . Og med Karl-Vilhelm og Alv gjaldt det nok
ikke livet.
Litt tung reiste hun sig for å gå inn til sin
yngste sønn. Gutteværelset var tomt.
Ute i gangen var Alvs hatt borte. — Så hadde
han listet sig ut og fått lirket op entrédøren uten
at de hadde hørt ham . . .
Ja ja, igjen. Hun tok av sig yttertøiet.
Dagen hadde vært stri. Hanna Mowitz kjente
trettheten som bly i føttene. Langsomt gikk hun
7 — Enken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
