Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
121
siste mål herhjemme. Inne på gutteværelset var
småtingene på kommoden borte; — men puten i
sengen hadde enda søkk efter hodet hans. Hanna
satte sig ned på nærmeste stol. Stillheten var så
ødslig, så plutselig liksom — minnet om noget,
hun hadde kjent før, kjent for lenge, lenge siden;
—• en liten daglig støi, som hadde forstummet . . .
Så husket hun: tystheten i hennes og Kristines rum
hjemme på Berger, når de våknet en morgen og
skjønte, at stærungene hadde fløiet, at kassen
utenfor det åpne vinduet var tom. Som fantes det ikke
låt i hele verden mer. Og den grå, pjuskede
fuglemoren var ferdig med maset sitt for det første
. . . Hun prøvde smile til tanken; men alle tingene
omkring henne fløt ut og fikk så usikre omriss . . .
Før hun kunde vente dem, ventet hun på de
to andre barnene til middagsmålet. Og da hun hørte
Alvs steg i trappen, åpnet hun entrédøren. Hvad
i all verden var det gutten kom dragende med?
En evig lang tøirull under armen . . .
«Mor’n, mams. Nu skal du få se på gode greier!»
Han slengte pakken fra sig på ganggulvet, gav
den et lite spark, så den rullet sig ut; — et broket
teppe lå for Hannas føtter. Stum så hun op på ham.
Og ordene strømmet fra de friske lebene: Disse
finfine teppene — for det var to — hadde han fått
låne i forretningen, de hadde en drøss med slike
tepper, sjefen hadde sagt han kunde få beholde dem
aldri så lenge, og minst over den døde sesongen,
og siden skulde han få med sig diverse andre saker,
og nå skulde han ta madrassene ut av sengene inne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
