Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
159
Mellemfornøid, men med armen løftet til vinking
trippet lille Hanna ut av stuen.
Elsa la klossene en for en op i kassen. Mens hun
holdt på med det, sa hun sakte og langsomt:
«Mor.»
Hanna stod og plukket rusk av skjørtet sitt —
undren reiste hun hodet og så ned på skikkelsen,
som knelte foran henne.
«Ja, mor,» sa Elsa og vendte ansiktet op.
Så var det skjedd ... Så hadde Elsa fått ønsket
sitt opfylt ... De mørke øinene hennes var stille
som skogtjern, munnen stod halvåpen, hjelpeløs
og lykkelig, næsten barnlig —
Hanna tok henne under skuldrene og løftet henne
op til sig.
«Du sier ikke det, Elsa?»
«Jo. Nå er det i orden, fru Mowitz » Hun som
hentet sig igjen i ordene — stanget litt med pannen
mot den andres kinn, som hennes kjærtegn var —
slo så armene omkring Hanna og lo inn mot øret
hennes. «Siden første uken i juni,» hvisket hun.
Det gikk til knærne på Hanna — hun svaiet litt,
der hun stod og holdt om den unge piken — så
løste hun sig varlig ut av armene hennes og så lenge
inn i de blanke øinene.
«Vet Karl-Vilhelm det, Elsa?»
«Du kan da skjønne, han vet det! Tror du
kanskje, jeg er alene om det? Han sier til og med, det
blir en gutt — vet da pokker hvor han tar det ifra!
Men Kalle er sterk i teorier, som bekjent.»
Hanna rørte litt på høire hånds fingre. Mars-barn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
