Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
269
Samme dag gav Karl-Vilhelm kort og godt ordre
om, at ingen besøk skulde slippes inn. Det var
resultatet av hr. Schnercks visitt; ikke for de
følger, den hadde hatt for patienten — han kunde
tross moren ikke innrømme, at Alvs tilstand var
blitt synderlig forverret efter de få minuttene,
sjefen hadde vært inne hos ham. Derimot hadde
morens egen nervøsitet — og søsterens også — gitt sig
utslag efter dette besøket. Like meget for deres
skyld som for Alvs tok han forholdsreglen.
Heftig hadde moren berettet om det ulykkelige
tilfellet, som gjorde at Alv fikk vite om Schnercks
nærvær — og siden om møtet med mannen: hun
hadde vist ham døren — da hadde Line kommet
med bud fra Alv og hun kunde ikke mer nekte ham
adgangen. Karl-Vilhelm hadde ikke tatt del i
harmen hennes — som det var, hadde jo Schnerck rett
til å se Alv, når Alv ønsket det . . . Rolig hadde
han sagt disse par ordene; da hadde moren sett på
ham, som på en forræder. Og da han prøvde å
forklare henne, at de jo ikke kunde utrydde en
kjensgjerning, hvor usmakelig den var — så hadde
hun tatt op dette ordet «usmakelig» og lagt til med
en stemme, som røbet ophisselsen, hun gikk i: «Ja,
la oss endelig være tolerante, Karl-Vilhelm, la oss
bare lukke øinene og gi tapt!» Han kunde vel brukt
et annet ord — men fan, han hadde aldri vært
nogen ordsmed . . .
Med Line hadde han fått det fra den motsatte
kanten. Det lot til at denne Schnerck hadde hatt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
