Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
275
øine fikk en ilter tinder i blikket — her hadde hele
huset feber. —
Hanna hadde atter våkt en natt. Ved syvtiden
om morgenen kom Line inn med suppe til Alv. Han
lå og døste, og da de fikk ham våken, vegret han
sig — det siste døgnet hadde det vært uråd å få
ham til å spise noget større. Line slo sig streng: Kai
hadde sagt, han var nødt til å spise, skulde han bli
frisk! Han snudde bare hodet unda og sluttet de
blålige lebene sammen et øieblikk, så den korte
forte pusten pep gjennem nesen. Moren tok
koppen ut av Lines hender og satte den bort. «Vi skal
ikke plage ham, han har ikke hostet siden klokken
seks, han vil bare sove,» hvisket hun. Og da søster
Karine kom og tok plassen hennes ved sengen, —
rettet hun ryggen, samlet med sig strikketøiet og
gikk ut av værelset.
Hvad var det for en lyd, hun hørte inne fra stuen?
Hun stivnet til og blev stående. Det var
skurebørsten som maste mot gulvet. Det var ikke annet enn
«trappekonen», fru Olsen, — hun tok alle gulvene
for henne hver lørdag.
Nei, det var noget mer — det var livet utenfor
rutene, som trengte sig inn her; det var verden, som
ennå var til! Som et stormkast følte hun en ånnen
tilværelse inn mot sin egen — sin egen tid- og
dag-løse; denne konen, som i snart fem år hadde hjulpet
henne. Ennå levde denne familien — den
drikkfeldige mannen, de mange barnene, som måtte
forsørges. Hun så den usette der inne med det tynne,
herjede ansiktet og de slitte arbeidshendene —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
