Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Sydpolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
om å velge leirplass på selve barrieren aldri vunnet
anklang, fordi man anså det for å være farlig.
Jeg hadde imidlertid omhyggelig lest og studert de
arbeider tidligere forskere hadde utgitt. Ved å sams
menligne deres beretninger blev jeg, da jeg leste om
Hvalbuktens opdagelse, slått av at den, til tross for
at den var en bukt inn i selve barrieren, ikke hadde
forandret sig nevneverdig, siden den forst blev op*
daget av Sir John Ross i 1841. «Det er klart,» sa jeg
til mig selv, «at hvis denne del av breen ikke har be*
veget sig på ca. 70 år, så kan der bare være en fors
klaring på det fenomen, og det er at breen her må
hvile på fast grunn på en eller annen ø.» Jo mere jeg
tenkte på denne forklaring, desto mere overbevist
blev jeg om at den var riktig. Jeg var derfor ikke
engstelig for leirplassens stabilitet, da jeg besluttet å
legge vårt vinterkvarter på toppen av barrieren i
Hvalbukten. Det er unødig å si at min overbevisning
ved de senere begivenheter viste sig å være korrekt.
Vi hadde de beste instrumenter, og i flere måneder
tok vi en serie observasjoner hvorav ingen viste den
minste bevegelse i isen på dette punkt.
Vår beliggenhet i Hvalbukten gav oss mange for*
deler under forsøket på å rekke polen. Først og
fremst lå den noget nærmere polen enn Scotts leir, og
som begivenhetene viste, var den vei mot syd som vi
var nødt til å velge, absolutt den gunstigste å ta sig
frem på. Det som var ennu viktigere enn alt dette
var imidlertid bruken av hunder. Grunnen er kort og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
