Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. I drivisens favn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dager efter da jeg i mørkningen kom på dekk, fant
jeg Kakot der.
«Hvor er barnet?» spurte jeg.
Han pekte på dekket, hvor en bylt skinn lå borte
under skanseklædningen.
«Kom hit med det,» sa jeg.
Kakot tok op bylten og la den i mine armer. Jeg
bar den inn i lyset i messen, og ropte på mine kames
rater. Da vi åpnet bylten, møtte der oss et bedrøv
velig syn — et lite fem års gammelt eskimospikebarn,
splitter nakent, med alle ben i kroppen stikkende frem
på grunn av sult, og hele legemet fra øverst til nederst
bedekket med sår og bylder. Hennes sammenfiltrede
hår var levende av «innvånere».
Det allerførste vi gjorde, var at bade henne og
klippe hennes hår kort. I forbigående bør jeg kan?
skje minne leseren om, at en eskimo aldri bader fris
villig fra vuggen til graven. Kakots lille datter er ders
for en av de få eskimoer i historien som har badet.
Dernest vasket vi sårene med en opløsning av tjære
og alkohol, fikk laget nogen skikkelige klær til henne,
og begynte på «å fø henne op». I løpet av få uker var
hun et annet menneske. Sårene grodde igjen, legemet
blev normalt, hun var i det hele en inntagende liten
skapning. Jeg overtalte Kakot til å ta henne med på
turen til Seattle.
På veien dit stoppet vi ved Øst Kapp i Beringsstres
det og besøkte en australsk handelsmann der ved
navn Carpendale. Han var en utpreget, blåøiet
australier, som hadde giftet sig med en innfødt kvinne,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
