- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
310

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Avsked fra Gjøahavn

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

310

NORD VES TPA SS,4 G EN

to kugler. Dagen efter var Ristvedt og Wiik, som tilsammen
kunde finde paa de utroligste skøierstreker, oppe i
eskimo-leiren og utsøgte sig et gaaeksemplar av samme type, en
gut ved navn Tonnich. Denne trinde lille person blev
utrustet med en forsyning av raatten hermetik og paalagt at
gaa avsted, til han paatraf Lindstrøm og Talurnakto. Han
fik med sig et langt, høitidelig brev til Lindstrøm, hvori man
uttalte sin levende bekymring for „den store videnskabelige
ekspedition", hvis leder han var, samt haapet om, at
und-sætningsekspeditionen under eskimoen Tonnich maatte finde
de to dristige reisende i live og saaledes undsætte dem, før
det var forsent. Da de den 9de juli vendte tilbake, blev de
mottat med store ovationer og alskens forsmædelig
opmerksomhed. Ekspeditionens utbytte bestod av 40 egg og nogen
ærfugl. Den videnskabelige rapport var kort: Kaa-aaga angi
var en elv av bredde som Nidelven ved Trondhjem.
Dyre-og planteliv var rikest ved stationen!

Løitnant Hansen havde imidlertid været over paa
Hertugen av Abruzzernes Pynt og bestemt dens beliggenhed.
Men at gjøre slædeturer paa denne aarstid er ikke behagelig.
Løitnanten kom dyvaat hjem.

I midten av juli kastet jeg mine eskimokiær og iførte
mig atter min gamle klædedragt. Jeg havde da baaret
eskimodragt uavbrutt i 20 maaneder og havt anledning til at danne
mig en mening om dens brukbarhed. Til vinterbruk i disse
egne er som tidligere omtalt de lette renskindsklær det
bedste man kan ha, og de bør bæres løstsittende. Dog
brukte jeg i den sværeste kulde og utover mot vaaren
likesom eskimoerne et bredt belte av ren- eller ulveskind rundt
maven for at holde luften borte fra dette følsomme punkt.
Om sommeren derimot er renskinsklær ikke praktiske, da
de blir gjennemvaate i regnveir. Jeg kom til det resultat,
at om sommeren uldundertøi med sælskindstøi utenpaa var
det hensigtsmæssigste. Paa føtterne bar jeg altid strømper

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0330.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free