- Project Runeberg -  Prærien /
101

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

101
Den pludselige tilsynekomst av skikkelsen oppe paa avsatsen
hadde virket saa forbløffende paa forsvarerne at de et øieblik
ikke syntes at vite hvad de skulde gjøre; men da de hørte
Middletons stemme, avfyrte Phøbe sit gevær mot den fremmede
skikkelse som var dukket op inde i leiren. Kvindeskikkelsen
forsvandt, men Ellen utstøtte et høit skrik og ilte efter den ind
i teltet.
Imidlertid hadde Paul benyttet forvirringen til at forandre
stilling og gi Middleton plads ved siden av sig; like efter ham
kom naturforskeren springende, forskrækket over skuddet og
instinktmæssig søkende dækning ved fjeldet. Fældejægeren blev
staaende, hvor han var, og holdt de andre underrettet om
alt som foregik ovenover dem og ledet saaledes paa avstand
angrepet.
Esthers barn viste sig nu sin mandhaftige mor værdig. De
forberedte sig paa at gjøre den ytterste motstand mot angri
perne, som de ikke kunde se, men som nu maatte befinde sig
et steds like i nærheten. De forskjellige opfordringer, som Paul
ropte til dem med en stemme som var tænkt at skulle indgyde
dem skræk, agtet de likesaa litt paa som fældejægerens ord, da
han bad dem om at de skulde opgi en motstand som kunde
bli skjæbnesvanger for dem og som ikke kunde lede til noget
resultat. De søkte i stedet at opmuntre hverandre, skjøv de
svære stenblokker bort til den ytterste kant og la geværerne
til skulderen med et rolig overlæg som vilde ha gjort en prøvet
soldat al ære.
~Hold Dem ind under den fremspringende kanten der,"
ropte fældejægeren til Paul, ~mere ind med foten, gut — ja,
der ser De, et øieblik til og stenen hadde knust den! Og De
som heter Uncas, De kan naa gjøre et godt sprang til høire.
Bravo! Tyve fot vundet! Næsten som Den rappe hjort! Vær
forsigtig med den busken der, den holder ikke. — Bravo,
bravo, den holdt allikevel! Og saa er det Deres tur, ven, gaa
mot venstre, saa de maa dele opmerksomheten sin til begge
kanter. Fyr bare væk, pikebarn. Mine gamle ører er vant til
den pipningen." Han rystet paa hodet med et sørgmodig smil,
idet en kule som Hetty forbitret hadde sendt mot ham, fløi
forbi i nogen avstand. ~Naar en slik en skyter, er det bedst
aa bli staaende stille," fortsatte han. ~Godt gjort, min dyre
og plantemand! Nok et sprang og De kan le av alle nybyg
gerens forhugninger. Han har fut i sig, doktoren, men dæk
Dem, mand, dæk Dem!"
8 — Cooper: Prærien.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free