- Project Runeberg -  Prærien /
255

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

255
ningen min og vi skal tilhandle os fælderne, som om det var
for os seiv."
~Tak, tak kaptein. Bedstefaren Deres var en frikostig mand
og derfor kaldte Delawarerne ham Den aapne haand. Jeg skulde
bare ønske, at jeg kunde sende dåmen der et par maarskind
til en krave paa kaapen hendes. Men gjør ikke regning paa
det; for jeg er for gammel til aa kunne love no’e. Det faar
alt sammen bli, som Gud vil."
«Hør her, gamle jæger," sa biejægeren idet han slog sin
haand i den andres saa det smeldte, Jeg har bare to ting at
si: for det første at kapteinen har forklart meningen min ganske
rigtig og for det andet, at hvis De har bruk for et skind, saa
staar der et til Deres forføining — her eller der og det er
Paul Hovers skind."
Den gamle mand svarte med et haandtryk og lo sin stille
latter. ~De kunde nok ikke klemt slik til, gut, da Tetonkvin
derne gik løs paa Dem med kniverne sine. Men De er jo i
den bedste kraften Deres og lykkelig vil De nok bli, om De
bevarer ærligheten Deres." Trækkene i hans rynkede ansigt
blev pludselig alvorlige og tankefulde. ~Kom hit, gut," sa han
idet han trak biejægeren med sig ind paa land og fortsatte i en
fortrolig tone: ~Mangen gang har vi snakket om livet i skogen
og ved grænsen. Jeg vil ikke si, at det som De har hørt ikke
er sandt, men ikke alle sammen passer for det samme kaldet.
De har tat til Dem et godt og snildt barn og det er pligten
Deres aa tænke paa hende og ikke bare paa Dem seiv. De vil
gjerne streife omkring i utkanten a’ nybyggene, men jeg for
min delen tænker, at hun vil trives bedre i solskinnet i en
rydning end i vinden ute paa prærien. Glem derfor alt
hva’ jeg kanske har fortalt Dem og tænk paa det indre av
landet."
Paul svarte bare med et haandtryk, som vilde ha presset
de fleste mennesker taarer i øinene, men som kun bragte
fældejægeren til at smile. Den gamle ropte nu Hektor til sig fra
baaten, men blev endnu staaende en stund stille. „Kaptein,"
sa han endelig, Jeg vet nok det, at naar en fattig mand
snakker om kredit og en gammel mand om livet, saa snakker
han om no’e, som en ikke pleier aa tro paa. Men det er en ting,
som jeg gjerne vilde si: Hektor her er en snild og flink hund,
som har levd længere tiden end han skulde leve og han
trænger ro som herren hans. Men dyrene har følelser de som
men’skene. Han har i den sidste tiden vær’t saa mye sammen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0257.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free