- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
469-470

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - dickbäckig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

dickbäckig—Dienstablösung

dicksten Walde midt i tykke (tette) skogen;
dickes (levret) Blut; dicke Milch tykkmelk,
skyr; d. werden løpe sammen, størkne;
2. svanger, drektig (mest om dyr); 3. fig.
vendinger: durch d. und dünn für einen
gehen; das dicke Ende kommt nach det
verste står igjen; sich d. (satt) essen; sie
sind dicke Freunde; er hat es rasch d.
(satt) bekommen er fort blitt lei av det;
etwas d. haben ha fatt nok av noe; er hat
es d. hinter den Ohren har en rev bak
øret.

dickbäckig a med tykke kinner, -bändig
a diger (om bøker). Dickbauch m isterbuk.
dickbäuchig a tykkmavet. Dickbein n lår.
dickbeinig a tykkbent. -blätterig a
tykk-bladet. Dickdarm m tykktarm.
Dicke f; -n tykkelse; førhet; størrelse.
Dicke(r) m, f (a-bøin.) F tyksak,
tjukken, bolla o. 1.

dickfellig a som har tykk pels,
tykk-skinnet, tykkhudet (både zool. og fig.).
-flüssig a tyktflytende, seig. -halsig a
tykkhalset. Dickhäuter m zool. tykkhudet
dyr. dickhäutig a tykkhudet (zool. og fig.).
Dickicht n, -(e)s; -e skogsnar.
Dickkopf m tykkskalle, fig. tykkhodet
person, dickköpfig a tykkskallet, fig.
tykkhodet, dum. Dickköpfigkeit f fig.
tykk-hodethet, stivsinn. dickleibig a før,
korpulent. Dickleibigkeit f førhet, korpulens.
-milch f tykkmelk. dicknasig a tykkneset,
klumpneset. -rindig a tykkbarket, -skorpet.
-schalig a tykkskallet. Dickschnabel m
zool. korsnebb, -tuer m skrythals,
storskryter. -tuerei f praleri, skryt,
dicktuerisch a pralende, skrytende. Dickwanst
m = Dickbauch.

Di’daktik f didaktikk (se KH).
Didaktiker m, -s; - didaktiker.
didaktisch a didaktisk.
dideldum(dei) int trallallala!
die nom akk sg f og nom akk pl til der,
s. d.

Dieb m, -(e)s; -e, -in /; -nen !. tyv:
haltet den D.!; Gelegenheit macht
Diebe; 2. tyv i lyset (am Lichte).
Dieberei /; -en tyveri, rapseri.
Dieb(e)sbande f tyvebande. -gehilfe,
-genoss, -gesell(e) m tyvshjelper,
medskyldig i tyveri, -gesindel n tyvepakk.
-glück n svinehell. -gut n tyvegods.
-haken m = Diet(e)rich. -handwerk n
tyvehåndverk. -hehler m heler, -helfer m
— Diebesgehilfe, -herberge f
tyveher-berge. -höhle f tyvehule. -kniffe pl,
-künste pl tyveknep, -kunster, -laterne f
tyveløkt. -nest n tyverede. -schlüssel m
tyvenøkkel, dirk. dieb(e)ssicher a dirkefri.
Dieb(e)ssinn m anlegg for tyveri, tyveorgan
(frenologisk), -spräche / tyvesprog.
diebisch a tyvaktig; fig. stjålen.

diebischerweise adv pd tyvaktig vis.
Diebstahl m, -(e)s; -e* tyveri: einen D.
verüben (begd); literarischer D. plagiat.
diejenige f til derjenige, s. d.
Diele /; -n 1. brett, f jel, planke; 2.
bord-gulv, tilje; (nedersaksisk) Idvegulv: (sydt.)
bar; 3. (nordt.) forstue (Hausflur), entré,
hall; gang.
dielen vt gulvlegge; bordklæ.
Dielensäge f langsag.
Dieler m, -s; - gulvlegger.
Dielung f; -en bordklædning;
gulvleg-ning; gulv.

Dieme /; -n, Diemen m, -s; -
kornstakk, høistakk; sdte.

dienen vi 1. tjene: dem Vaterlande d.;
bibl. zween Herren d.; bei der Infanterie
d.; von unten auf d.; ein gedienter Soldat;
zur See d.; 2. tjene, bistå, stå til tjeneste:
einem mit seiner Börse d.; ist Ihnen
damit gedient, wenn .. . ?; womit kann ich
Ihnen d.? Ihnen zu d. til Deres tjeneste;

3. tjene, være i tjeneste: er dient schon
zwanzig Jahre; die dienende Klasse;

4. tjene, la sig anvende (som, til, als, zu,
für): als Mittel zum Zwecke d.; das soll
ihm als Warnung d.; damit würde ihm
schlecht gedient (geholfen) sein; damit
ist mir nicht gedient; das würde zu
nichts d.; 5. hand. Gegenwärtiges dient,
Ihnen mitzuteilen ...; 6. einem auf
etwas d. gi en svar pd tiltale. Dienen n.

Diener m,-s; -, -in/; -nen 1. tjener (inne);
Ihr gehorsamer (ergebenster) D.; gegen
einen den gehorsamen D. machen krype
for en; D. des Staates tjenestemann;
2. F bukk (bøining): einem einen D.
machen; 3. stummer D. serveringsbord.

dienerhaft, dienerisch a tjeneraktig,
krypende.
dienern vi bukke og skrape.
Dienerschaft /; -en tjenerskap,
tjener-personale, tjenestefolk.

dienlich a tjenlig, nyttig, passende:
einem d. sein; der Gesundheit d.; hand.
wenn Sie es für d. erachten hvis det passer
Dem, finner Deres bifall.

Dienst m, -es; -e 1. tjeneste (Arbeit für
andere): einem einen D. erweisen,
leisten; was steht zu Ihren Diensten?
hvad kan jeg tjene Dem med?; ein D. ist
des anderen wert; 2. tjeneste (Leistung
eines Beamten usw.): D. im Felde; im
(ausser) D.; den D. haben; D. tun;
Offizier vom (i) D.; 3. tjeneste, stilling:
ausser D.; einem den D. aufsagen si en
op; einen in D. nehmen; in D. treten;
4. einem auf den D. lauern (passen) se
en nøie pd fingrene.

Dienstablösung f avløsning fra (i)
tjeneste. -abteil m tjeneste-, konduktørkupé.
-abzeichen n tjenestetegn, distinksjon (for

470

358

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0245.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free