- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1355-1356

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - Mussestunde ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Mussestunde—mutlos

sein muss; das muss wahr sein; eine
Frau, wie sie sein muss (skal, bør);
Kinder müssen (bør) nicht alles wissen;
2. formodning: sie muss wohl krank
sein; welches Vergnügen müsste es
sein for en moro det skulde være (hvor
morsomt skulde det ikke være); er muss
(kan) es nicht wissen, sonst...; wie
sie gelitten haben muss!; 3. elliptisk:
die Briefe müssen zur Post; ich muss
fort; er muss aufs Land; 4. ønske: bibl.
die Bösen müssen zu Schanden werden
(matte de onde...); Sie müssen die
Hoffnung nicht aufgeben; 5. i pret konj
måtte, skulde: wenn ich sterben müsste;
das würde ich nie glauben, er müsste es
mir denn selbst sagen (uten at han selv
sier det). Müssen n.

Mussestunde f ledig time, fritime. -zeit
f ledig tid, fritid.

müssig a 1. ledig, uvirksom, ørkesløs:
müssige Zeit; m. sein, sitzen, gehen;
ein müssiges Leben führen; müssiges
Geld ledig, urørt kapital; 2. unødig,
overflødig, unyttig, tom: müssige Frage;
müssiges Geschwätz.

müssigen vt nøde, tvinge-, sich
gemässigt sehen se sig nødt til.

Müssiggang m lediggang: M. ist aller
Laster Anfang, -gänger(in) m, (/)
lediggjenger, dagdriver, müssiggängerisch a
uvirksom, lat.
Musteil m gid. jur. enkes arvelodd.
Muster n, -s; - 1. mønster, eksempel,
forbillede: ein M. der Höflichkeit; ein
M. von Tugend; als M. hinstellen
(stille op); sich (dat) einen zum M.
nehmen; 2. mønster, modell: nach M.
arbeiten; M. zu einem Kleid; 3. hand.
mønster, prøve: das M. einer Tapete;
Muster ohne Wert.

Musteranstalt f mønster anst alt, -skole.
-bild n = Muster 1. musterbildlich a
forbilledlig, mønsterverdig. Musterbuch n
1. bok med mønster el. prøver; 2.
mønstergyldig bok.

Musterer m, -s; - mil. mønstrer,
inspeksjonsofficer.

mustergültig a mønstergyldig, -verdig.
Mustergültigkeit f mønster gyldighet,
-verdighet.

musterhaft a mønstergyldig,
eksemplarisk. Musterhaftigkeit / =
Mustergültigkeit. Mustergut n mønsterbruk.

... musterig a i smst mønstret:
gross-musterige Stoffe.

Musterkarte f hand. prøvekort.
-karten-reiter m F probenrøiter. -kasten m kiste,
eske med prøver, -knabe m eksemplarisk
gutt. -lager n hand. prøvelager. -mensch
m eksemplarisk menneske.
mustern vt 1. mønstre, forsyne med

mønster (især i vevn.); 2. (især mil.)
mønstre, inspisere, besiktige; 3. dadle,
klandre, kritisere; 4. sjøu. og mil. mønstre,
påmønstre, føre inn i rullene; das Schiff
mustert 20 Mann (mønstrer, har en
besetning på).

Musterplatz m mil. mønstringsplass.
-reisende(r) m handelsreisende, -reiter m
F (spøkende) reisende med prøver, -rolle
/ mønstringsrulle, -liste. -Sammlung / 1.
mønstersamling, utvalgt samling; 2. hand.
prøvekolleksjon. -schreiber m mil.
mønstringsskriver, protokollfører, -schritt
/ 1. mønsterskrift, forskrift; 2.
mønstergyldig skrift, arbeide, -schule f =
-anstalt. -schüler m mønsterelev. -schütz m
mønsterbeskyttelse, -sendung f
prøvesending. -Staat m mønsterstat. -stück n
1. mønster, modell; 2. deutsche
Musterstücke utvalg av tyske klassikere.

Musterung f; -en 1. mønstring,
inspeksjon; 2. mil. mønstring (prøve, opvisning)
eine M. halten; die M. bestehen; 3. sjøu
påmønstring.

Musterungsgeschäft n utskrivning,
sesjon. -liste f mønstringsliste. -tag m
mønstringsdag.

Musterweberei f mønstervevning, vevn.
efter mønster, -werk n mønsterverk,
standardverk, klassisk verk. -Wirtschaft agr.
mønsterbruk, -wort ngram.
bøiningsmøn-ster, paradigma, -zeichner(in), m (f)
møn-stertegner. -Zeichnung f mønstertegning.

Mut m, -(e)s 1. mot (mod), sinn,
sinnelag, sinnsstemning: frohen, guten (sj.
gutes) Mut(e)s sein; zumute sein være
til mote (se zumute); 2. mot, tapperhet,
dristighet: kriegerischer, moralischer M.;
einem den M. benehmen; M. fassen;
einem M. machen sette mot i en; den
M. sinken lassen el. verlieren; ihm sank
der M.; nur M.!; 3. (ofte dimin Mütchen)
vrede, sinne: seinen M. (F sein Mütchen)
an einem kühlen.

Muta /; -ä gram, muta (Stummlaut,
Verschlusslaut),
mutbeseelt a besjelt, full av mot.
Mütchen n, se Mut 3.
muten vt og vi 1. gid. for lange, søke
(mesterskap, -prøve): ein Gesell mutet
sein Meisterstück; 2. berg. mute: um
eine Grube m.; 3. gemut(et) a (pp) tilsinns:
wohl, fröhlich gemutet,
muterfüllt a full av mot.
mutleren vi være i stemmeskiftning.
Mutierung (Mutation) f stemmeskiftning
(Stimmwechsel).

mutig a modig, uredd, tapper, dristig;
dem Mutigen gehört die Welt.
... mütig a i smst som einmütig,
mutlos a motløs, motfallen, nedsldtt.
Mutlosigkeit f motløshet osv.

1269

1356

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0688.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free