- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1709-1710

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - schartenartig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

schartenartig—Schattierung

schartenartig a bot. skåret, sagtakket.
Schartenblende f mil. 1. blendering-,

2. infanteriskjold. -brust f brystvern ved
skyteskår, -mauer f mur med skyteskår.
-maul n 1. skyteskår åpning; 2. haremunn.
-nase f zool. stor brun flaggermus.
-schnäbler m zool. flamingo.

Schartepartie f, se Chartepartie.
schartig a 1. full av hakk, skår,
hakket, skåret; 2. forsynt med skyteskår;

3. haremynt. Schartigkeit f hakket,
skåret utseende.

Schärtling m, -s; -e bot. fjellskjær
(saussurea alpina).

Scharung /; -en berg. sammenløp av
malmårer.

Scharwache f (natt)patrulje (i politiet).
-Wächter m patruljemann, patruljerende
konstabel, scharweise adv= scharenweise.

Scharwenzel m, -s; - 1. = Kratzfuss;
2. knekt (i kort); tysk kortspill; 3. faktotum,
altmuligmann; universalmiddel; S. sein
være brukelig til alt (om person el. ting);

4. smisker, spyttslikker.
Scharwenzelei f; -en bukking og

skraping; fjesk, smisking, kryperi.

scharwenzeln vi 1. spille Scharwenzel;
2. bukke og skrape, smigre, smiske,
fjeske, krype; einem Mädchen s. gjøre
sig til for en pike.

Scharwerk ni. = Frondienst; 2.
arbeide i ledige stunder, ekstraarbeide,
småjobb.

scharwerken vi 1. arbeide hårdt, slite,
trelle; 2. ta småjobber (innimellem).
Scharwerker m, -s; - arbeidskar.
schassen vt jage bort; utvise av skolen.
schatten I vi 1. skygge, kaste skygge
(på): auf (über) etwas s.; einem s.;
2. sjatteres; 3. sveve som en skygge; II vt
1. overskygge, skygge for: die Augen
mit der Hand s.; 2. tegne, klippe
skyggebillede, silhouett av; 3. sjattere; III vr
sich s. søke skygge, legge sig i skyggen.

Schatten m, -s; - 1. skygge: S. geben,
werfen; 20 Grad Wärme im S.; fig.
einen in den S. stellen; er macht mir

5. han skygger for mig; fig. gegen einen
in den S. treten; er ist nur ein S. dessen,
der er früher war; blosser S. des
Königtums bare en skygge av et kongedømme;
nicht der S. eines Beweises, eines Rechts;
die Verteilung von Licht und S. in
Gemälden; 2. skygge; fantom;
skygge-vesen: das Reich der S. underverdenen,
Hades; 3. avskygning, sjattering, nyanse:
(um) einen S. bleicher, grösser; 4.
fig. skygge, beskyttelse: unter dem S.
des Allmächtigen; 5. = Schattenfisch.

schattenartig a — schattenhaft.
Schattenbaum m skyggefullt tre. -bild
n 1. skyggebillede; 2. fantom; 3. = -riss.

-bildung f skyggedannelse. -blume /,
-blümchen n bot. maiblomst, ekornbær
(majanthemum bifolium). -dasein n
skyggetilværelse, -dienst m
skyggetil-bedelse, dyrkelse av avdødes skygger.
-dunkel n 1. mørk skygge: im S. des
Waldes; 2. skyggeparti (på maleri).
-fisch m zool. skyggefisk, umber, harr.
-fürst 1. m skyggenes fyrste (Pluto);
2. skyggefyrste. -gang m skyggefull gang,
allé. -gebung f (maling) skyggelegning.
-gebilde n = -bild. -gespenst n, -gestalt
f skygge(vesen); fantom, -gewölbe n
skyggefull hvelving, schattengleich a lik
en skygge, skyggelignende. Schattenglück
n skinnlykke, innbilt lykke.

schattenhaft a skyggeaktig, -lignende.

Schattenhut m bredskygget hatt. -kegel
m astr. umbra, skygge kjer ne (i solplett).
-könig m skyggekonge. -künstler m
silhouettkunstner, -klipper, -land n
skyggenes land, underverden, Hades, -leben
n = -dasein, -licht n halvskygge, halvlys.
-linie f skyggelinje, kontur, schattenlos
a skyggeløs, uten skygge. Schattenmorelle
f skyggemorell. -nacht f poet. mørk natt;
død. -pflanze f skyggeplante. -reich n
1. = -land; 2. skyggerike. schattenreich
a skyggefull. Schattenreisser m
silhouett-klipper, -tegner, -riss m skyggeriss,
-billede (ogå heraldisk), silhouett;
kontur-tegning, -billede, -riss; rask skisse,
-rlss-kunst f skyggetegnings-,
silhouettklip-ningskunst. -schnitt m silhouett klipp.
-seite f skyggeside (også fig.), -sitz m
skyggefull plass, -spender m poet.
skygge-giver, skyggefullt tre osv. -spiel n
skygge-spill. -stelle f skyggeparti (på maleri).
-strich m skyggestrek, -linje, kontur.
-tal n skyggedal. -teile pl skyggepartier
(på maleri), -temperatur / temperatur i
skyggen, -uhr f solskive. -Verteilung /
(maling) fordeling av lys og skygge.
-wald m skyggefull skog. -weg m
skyggefull vei. -weit f 1. = -land; 2.
skygge-verden; drømmeverden, schatten werf end
a som kaster skygge, skyggende.
Schattenwerk n = -teile, -wesen n skyggevesen;
fantom, -zeiger m viser på solskive.
-zug m l. tog av skygger, skyggetog; 2.
drag av skygge (i ansikt); skyggestrek,
-parti (på maleri); 3. silhouett kontur.

schattieren 1. vt skyggelegge, sjattere,
nyansere; 2. vr sich s. sjatteres, nyanseres:
sein Bart fängt an, sich ins Graue zu s.
(begynner å bli gråsprengt); 3. vi danne
sjatteringer, nyanser: ins Blau s. gå
over i blått.

Schattiergarn n sjatter garn. -seide /
sjattersilke.

Schattierung f; -en skyggelegning,
-fordeling, sjattering, nyanse (også fig.).

1710 1696

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0873.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free