- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1719-1720

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Scheffelmass ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Scheffelmass—Scheiden

fig. (bibl.) sein Licht unter einen S.
stellen.

Scheffelmass n skjeppemål, skjeppe.

scheffeln vi skjeppe, fylle i skjeppen:
das Korn scheffelt gut (om korn som
blir godt og fyldig ved treskning).

Scheffelsack m sekk som tar en skjeppe.
scheffelweise adv skjeppevis.

Schegg m, -(e)s; -e sjøu. skjegg.

Scheibe f; -n (dimin Scheibchen, -lein)

1. (avskåren) skive, stykke: eine S.
Brot, Fleisch; in Scheiben schneiden.

2. (rund) skive: die S. des Kompasses,
des Mondes, der Sonne; S. einer Uhr
urskive; S. Honig, Wachs honning-,
vokskake; S. von Tauwerk, S. eines
Taues opkveilet tauverk, taukveil; 3.
skyteskive-, nach der S. schiessen skyte
på skive; 4. = Fensterscheibe; 5.
(sport) diskos: mit der S. werfen; 6. sjøu.
blokkskive; S. und Tau vippe, jolle;
7. pottemakerskive; 8. bot. (blomster)skive;
9, mynt plate; 10. semafor; 11. F (berlinsk)
ja S.! den (det) kan du slikke dig om
truten efter (= ja, Kuchen!)

Scheiben vi" dial. slå kiler.

Scheiben äpfel pl epler i skiver.

scheibenartig a skiveaktig, -lignende;
diskoslignende.

Scheibenbank f tekn. trekkebenk (til
trådtrekning). -blei n vindusbly, -blumen,
-bluten pl bot. skiveblomster, blomster
med skivekroner. -boden m bot.
skive-formig blomsterbunn. -büchse f bøsse
til skiveskytning. scheibenförmig a 1.
skiveformig (også bot.); 2. diskoslignende.
Scheibengatt n sjøu. skivgatt. -gestell n
skivestativ (til skyteskive), -glas n
vindusglass. -honig m honning i skiver, -hügel
m skytevoll. -könig m skytterkonge.
-lack m = Schellack, -maschine f
(skive)elektrisermaskin. -pfahl m (jernb.)
semaforstolpe. -pulver n fint krutt, -qualle
f zool. skivegople, -manet, -rad n tekn.
skivehjul. -schiessen n skiveskytning.
-schnecke/zøø/.s/civesneg/,-sm7£.-schütze
m skiveskytter. -signal n (jernb.)
semafor-signal. -stand m skytebane, -wachs n
voks i kaker, scheibenweise adv i skiver.
Scheibenweiser m markør, anviser (ved
skiveskytning). -werfen n diskoskastning.
-werfer m diskoskaster. -Wischer m
vinduspusser (på bil), -zeiger m —
-weiser, -zug m = Flaschenzug.

Scheibgatt n = Scheibengatt.

scheibig a 1. skiveaktig, -formig; 2.
skivet, i skiver (især i smst.).

Scheich m, -s; -s (arabisk) sjeik.

scheidbar a 1. adskillelig; 2. kjem.
opløselig, analyserbar.

Scheidbarkeit f 1. adskillelighet; 2.
kjem. opløselighet.

Scheide /; -n 1. skjede, slir(e), balg;
futteral; das Schwert in die S. stecken;
(den Degen) aus der S. ziehen trekke
blankt; 2. zool., biol., (bot.) skjede; 3.
anat. morskjede (vagina); 4. =
Scheidenmuschel; 5. = Scheit 1; 6. skille,
skillelinje, grenseskjell: um die S. des 16.
und 17. Jahrhunderts.

Scheideanstalt / berg. sjeidningsverk,
sjeidehus. -arbeit f berg.
sjeidning(sar-beide). -bank / berg. (metall.)
oprednings-benk, -bord (se KH). -bäum m 1.
grense-tre; 2. grense-, skillebom. -becher m
avskjedsbeger. -blick m avskjedsblikk.
-brief m 1. avskjedsbrev; 2. jur.
skilsmissebrev. -erz n = Scheiderz. -fäustel
n berg. sjeidehammer. -formen fpl
(sproglig) parallell-, dobbelt f ormer, -gold
n utsortert gull. -grenze / grenseskjell.
-gruss m avskjedshilsen, -haut f anat.
skillehinne. -kunst f gid. kjemi, -künstler
m gid. kjemiker, -kuss m avskjedskyss.
-linie f skille-, grenselinje; skillestrek.
-maschine f agr. separator, -mauer /
skillevegg, -mur. -messer n slirekniv.
-münze / skillemynt, småpenger,
vekslepenger.

scheiden (scheidet — schied —
geschieden) I vi 1. (sein) skilles, adskilles,
ta avskjed, ta farvel: von einem, von
einander s.; als Freunde s.; hier scheiden
unsere Wege; 2. (sein) gå bort, dra bort,
forlate: von einem Orte s.; vom
Vaterland s.; aus dem Leben (von hinnen) s.
vandre bort, dø; der scheidende Gast;
das scheidende Jahr; 3. (sein) forlate,
ta avskjed, fratre, gå av, tre ut, tre tilbake:
von seinem Posten s.; aus seinem Amte,
seiner Stellung s.; aus einer Firma s.;
aus einer Gesellschaft, einem Verein s.;
aus dem öffentlichen Leben s.; der
scheidende (avgående) Minister; 4. (haben)
avgjøre: das Los scheidet; II vt 1. skille,
adskille: die Spreu vom Weizen s.;
die Schafe von den Böcken s.; was Gott
zusammengefügt hat, soll der Mensch
nicht s.; 2. skille (i ekteskap): Eheleute s.;
eine Ehe s. (opløse); von Tisch und Bett
s.; sie ist geschieden, eine geschiedene
(fraskilt) Frau; sich s. lassen; 3. tekn.
(berg., kjem.) skille, avsondre, sjeide,
sortere; opløse, analysere: Gold vom
Silber s.; Erz s.; Rübensaft s. (ved
sukkerfabr.); Zuckerrohrsaft s.; III vr
sich s. 1. skille sig, dele sig op: sich
in Parteien s.; die Milch scheidet sich;
2. skilles, inngå skilsmisse: sich von
seiner Frau s.; 3. gid. (ad)skilles: wir
schieden (uns) als die besten Freunde.

Scheiden n, -s 1. avskjed, adskillelse:
S. bringt Leiden; vor seinem S. 1. før
sin avreise; 2. før sin død; das S. des

1719

1696

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0878.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free