- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2109-2110

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Stimmung ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Stimmung—Stirnlinie

-schlüssel m = Stimmer 2. -stock m
mus. stemmestokk (einer Geige), -teilung
/ = Stimmenteilung, -ton m (fönet.)
stemt uttale. -Übung f stemmeøvelse,
taleøvelse, -umfang m stemmeomfang.

Stimmung /; -en 1. = Stimmen;
2. mus. stemming, stemning: die S.
halten; die S. verlieren bli ustemt;
3.(sinns)-stemning; affekt; humør: S. des Gemüts;
gedrückte, gehobene, heitere, trübe usw.
S.; in S. sein; in guter S. sein; in der
rechten S. für etwas; in der S. sein,
etwas zu tun; aus der S. sein.

Stimmungsbild n stemningsbillede.
-fehler m mus. feil i stemming, -mache,
-macherei / stemningsmakeri, agitasjon,
propaganda, -mensch m
stemningsmen-neske. -schwung m omslag, svingning,
skifte i stemning, stimmungsvoll a
stemningsfull. Stimmungswechsel m =
-schwung.

Stimmvieh n stemmekveg. -Wechsel m
stemmeskifte (-skiftning), målskifte.
-Werkzeug n 1. mus. stemmeverktøi,
-redskap; 2. = -organ, -zähler m,
-Zählung / = Stimmenzähler, -Zählung,
-zettel m stemmeseddel.

Stimu’lans n, -; -lantia stimulans
(Reizmittel, Reizung),
stimulieren vt stimulere (reizen, anregen).
Stimulus m, -; -Ii = Stimulans.
Stinkadores f R (spøkende) stinkador,
illeluktende cigar.

Stinkasant m farm. dyvelsdrek. -bäum
m bot. 1. sterculia; 2. trollhegg, brakall
(Faulbaum, rhamnus frangula), hegg
(prunus padus). -beere / 1. illeluktende
bær; 2. = Eberesche, -bock m 1.
stinkende bukk; 2. illeluktende person, -bombe
f Stinkbombe, -bude f F stinkende
(illeluktende) hull (rum). -dachs m zool.
stinkgrevling. -drüse / zool. stinkkjertel.

stinken (stinkt — stank — gestunken)
vi 1. stinke, lukte ille (vondt): das
Aas stinkt; aus dem Hals s. ha vond
ånde; nach etwas s.; 2. fig. er stinkt vor
Faulheit han er lut doven; stinkend faul;
Eigenlob stinkt; stinkende (gemen) Lüge;
er stinkt vor mir han er mig motbydelig;
es stinkt det lukter av det, er noe muggent
ved det. Stinken n = Gestank.
Stinker m, -s; - kranglefant (Stänker).
Stinkerei f; -en F stinking, stank.
stinkfaul a lut doven. Stinkfisch f zool.
smelte (Stint), -fliege f zool. stinkflue.
stinkig a stinkende, illeluktende.
Stinkkäfer m zool. tordivel (Mistkäfer),
-kalk m = -stein, -kresse / bot.
stink-karse (lepidium ruderale). -lachs m =
Stint, -marder m = Iltis, -mergel m
min. bituminøs mergel, -nase f pat.
stinknese, ozoena. -ratte /, -ratz m,

-ratze f = Iltis, -salm m = Stint,
-stein m min. stinksten, stinkkalk. -tier
n zool. stinkdyr, skunk, -wiesel n =
Iltis, -wild n (jaktu.) stinkende vilt.

Stint m, -(e)s; -e zool. smelte (fisk,
osmerus).

Stipendiat m, -en; -en stipendiat.

Stipendienfonds m stipendiefond.

Stipendist m, -en; -en = Stipendiat.

Stipendium n, -s; -ien stipendium
(Beihilfe, Unterstützung).

Stipernagel m tekn. firkantet spiker.

Stipp m, -(e)s; -e småting, ubetydelighet,
bagatell; punkt, prikk, merke; auf den
S. dial. på flekken, straks.

Stippbesuch m kort besøk, snarvisitt.

Stippe /; -n (dimin Stippchen, -lein)

1. = Stipp; 2. (stek)saus, duppe.

stippen vt og vi 1. dyppe (i saus o. /.);

2. prikke; 3. (vulg. berlinsk) plukke op
sigarstumper; stjele i butikker (av
pengeskuffen), naske.

Stippen pl pat. utslett.

Stipper m, -s; - (vulg. berlinsk) 1.
cigarstump; 2. butikktyv, skuffetyv.

Stippvisite / = -besuch.

Stipsel m, -s; - dial. = Bisschen.

stipulieren vt stipulere (festsetzen,
verabreden).

Stirn /; -en (dimin Stirnchen, -lein)
1. panne (ofte fig.): eine hohe S.; die S.
runzeln; sich eine Kugel vor die S.
schiessen; das steht ihm an der S.
geschrieben; eherne S. frekkhet; einem
die S. bieten by en tross; die S. haben,
etwas zu tun ha den frekkhet d gjøre noe;
sich (dat) vor die S. schlagen sid sig for
pannen; 2. hst. (fjell)topp; 3. ark. forside,
front, fasade; gavl, gavlvegg.

Stirnader f anat. panneåre. -band n
pannebånd, diadém. -bein n anat.
panneben, -binde / pannebind, bind om
pannen, -blått, -blech n pannesmykke
(av metall), -blutader f anat. pannevene.
-bogen m ark. frontbue, -hvelv, -brett
n instrumentbrett, -bord (i bil).

Stime /; -n = Stirn.

Stirnfalte f pannerynke, rynke i pannen.
-fläche f ark. frontflate, fasade, -haar n
pannehdr, -lugg. -haut f pannehud.
-höhle f anat. pannehule, -hulning
(-kavitet). -horn n pannehorn.

... stirnig a -pannet i smst som
breitstirnig bredpannet.

Stirnlinie f pannelinje. -löckchen n,
-locke f pannelokk, -lugg. stirnlos a uten
panne, lavpannet. Stirnmauer / ark.
fasademur. -muskel m (f) anat.
panne-muskel. -naht f anat. pannesøm, -sutur.
-rad n tekn. stjernehjul, cylindrisk
tannhjul, -radgetriebe n tekn. cylindrisk
hjulverk. -reif, -reifen m = -band.

2110 2 084

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free