- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
35

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. En aften, helligtrekongersaften

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 35
en salamander. Det er tegn på at De er eslet til å bli
videnskapsmann og kanskje en mager. Deres ansikt får
mig også til å ha stor tiltro til Deres forstand.»
«Gode herre,» sa mor, «han kan lære alt han vil, og
han skal, om Gud vil, bli prest.»
Jérome Coignard la til at jeg hadde hatt noget utbytte
av hans undervisning, og far spurte den fremmede om
han vilde ha litt å spise.
«Det trenger jeg slett ikke,» svarte mannen, «jeg kan
lett la det gå et år uten at jeg tar føde til mig, når undtas
en viss eliksir av en sammensetning som bare filosofene
kjenner. Denne evnen er ikke særegen for mig; den er
vanlig hos alle lærde, og vi vet at den berømte Cardano
avholdt sig fra all næring i flere år, uten at det plaget
ham. Tvert imot utviklet hans ånd i denne tiden en make*
løs kraft. Likevel,» la filosofen til, «vil jeg spise det De
byr mig, men bare for å føie Dem.»
Og så såtte han sig uten videre ved bordet. Med
det samme skjøv bror Ange uten støi en krakk inn mellem
min og min lærers stol og listet sig bort på den, akkurat
i tide til å få sin del av den rapphønsposteien som mor
nu såtte frem.
Da filosofen hadde kastet kappen over stolryggen,
så vi at han hadde diamantknapper i klærne. Han satt i
tanker. Skyggen av nesen falt nedover munnen og de
magre kinnene sank inn over kjevene. Hans tungsinn
smittet alle. Seiv min kjære lærer drakk i taushet. En
hørte ikke annen lyd enn at den lille munken tygget på
sin postei.
Plutselig sa filosofen:
«Dess mere jeg tenker over det, dess sikrere er jeg på
at salamanderen kom her for den unge guttens skyld.»
Og så pekte han på mig med spissen av kniven.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free