- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
174

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

174 Anatole France
dinet der, og de svant næsten før de tok form. Ikke nogen
av Dere, hverken Deres elev eller De seiv ante at de var
her. Men hvis jeg hadde uttalt dette trolldomsordet med
virkelig følelse, vilde De ha sett dem vise sig i all sin
glans. De eier en dårende skjønnhet. Jeg har nu, herr
abbed, lært Dem en stor og nyttig hemmelighet. Ennu en
gang — spre den nu ikke uklokt ut! Og glem ikke abbed
Villars, som blev myrdet av sylfene på veien til Lyon,
fordi han hadde røpet deres hemmelighet.»
«På veien til Lyon,» sa min kjære lærer. «Det var da
underlig!»
Herr d’Astarac forlot oss på sin plutselige måte.
«Jeg går,» sa abbeden, «for enda en gang å ferdes i dette
ophøide bibliotek, der jeg med vellyst har speket mitt
kjøtt, og som jeg aldri skal se igjen. Glem ikke, Spidd*
sveiver, at du i skumringen skal være på Bergéreplassen.»
Jeg lovte ikke å glemme det; jeg hadde ment å lukke
mig inne på værelset mitt og skrive til d’Astarac og til
mine kjære foreldre, og be dem undskylde at jeg ikke
tok avskjed med dem, da jeg måtte flykte efter et even*
tyr der jeg hadde vært mere uheldig enn skyldig.
Men ute på trappeavsatsen hørte jeg en snorking som
kom fra værelset mitt, og da jeg åpnet døren, så jeg d’An*
quetil som lå og sov på sengen min med kården ved hode*
gjerdet og spillekort strødd rundt på sengeteppet. Jeg
hadde et øieblikk lyst til å gjennembore ham med hans
egen kårde. Men den tanken slapp mig igjen så fort som
den kom, og jeg lot ham sove, mens jeg tross min sorg,
smilte ved mig seiv, ved tanken på at Jahel, som var inne*
sperret bak tredobbelt lås og slå, ikke vilde kunne møte
ham.
For å skrive brevene mine, gikk jeg inn på min kjære
lærers værelse, der jeg skremte fem*seks rotter som satt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free