- Project Runeberg -  Vertshuset Dronning Gåsefot /
187

(1934) [MARC] Author: Anatole France Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dronning Gåsefot 187

*


at jeg bare hørte adspredt på min kjære lærer. Seiv de
minste hendelsene på reisen inngav ham den mest glim*
rende tankeflukt.
Min engstelse var slett ikke ugrunnet. Efter at vi i Sens
hadde tatt inn i det slette gjestgiveriet «Krigsmannen» og
akkurat så vidt hadde spist aftens, tok d’Anquetil med sig
Jahel op på værelset sitt, som lå ved siden av mitt. Jeg
fikk ikke et øieblikks søvn. Jeg stod op i grålysningen, og
efter å ha flyktet fra dette avskyelige kammerset, gikk
jeg trist bort og såtte mig i vognporten blandt skyss*
karene, som drakk hvitvin og holdt leven med tjeneste*
pikene. Jeg satt der to*tre timer og grublet over mine
sorger. Vognen var alt forspent, da Jahel viste sig i port*
hvelvingen ganske forfrossen i den sorte kåpen. Da jeg
ikke kunde holde ut å se henne, vendte jeg øinene vekk.
Hun kom bort til mig, såtte sig ved siden av mig på av*
viserstenen, og sa ganske lavt at jeg ikke skulde gremme
mig, at det som jeg gjorde til noget uhyre stort, i virke*
ligheten bare var småtteri, at en fikk bruke sund sans, at
jeg var altfor klok en mann til å ville ha en kvinne for
mig alene, at en i så fall måtte ta sig en husholderske uten
skjønnhet og ånd, og at det seiv da var et stort vågespill.
«Jeg må gå fra dig nu,» la hun til, «jeg hører d’Anquetils
skritt i trappene.»
Og hun gav mig et kyss på munnen, hett og langvarig
i den heftige vellyst som frykten skaper, for ganske nær
oss hørte vi alt tretrappen knirke under hennes elskers
støvler, og den dristige piken kunde jo lett ha mistet både
det hollandske lerretet og suppeterrinen av forsiret sølv.
Skysskaren slo ned trinene til kupeen, men d’Anquetil
spurte Jahel om det ikke vilde være morsommere å kjøre
sammen alle fire bak i vognen, og jeg la godt merke til at
det var den første virkningen av den fortrolige stund han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fagasefot/0189.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free