Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
An ato le France
190
grep min rival, gav mig nogen frihet overfor Jahel, som
var meget villig til å snakke med mig, nu hun var forlatt.
Jeg fant en bitter sødme i denne samtalen. Jeg låstet
henne for hennes falskhet og troløshet, og jeg lettet min
sorg i klager som snart var svake, snart voldsomme.
«Jahel,» sa jeg, «minnet om og tanken på vår elskov som
nylig var min dyreste glede, er nu dessverre blitt en gru*
full pine, fordi jeg ser for mig at De nu er slik mot en
annen som De var mot mig.»
Hun svarte:
«En kvinne er slett ikke den samme mot alle.»
Og da jeg drev på til overmål med mine klager og be*
breidelser, sa hun:
«Jeg skjønner at jeg har gjort Dem sorg. Men det er
da ikke nogen grunn til hundre ganger om dagen å pine
mig med den unyttige jamringen Deres.»
Når han tapte, var d’Anquetil i et skrekkelig humør. Han
plaget uavlatelig Jahel, som ikke eide tålmod og truet
med å skrive til sin onkel Mosaides at han skulde komme
og hente henne. Fra først av gav disse trettene mig nogen
glimt av håp og glede, men da de hadde gjentatt sig flere
ganger, så jeg tvert imot med uro på at de dukket op, fordi
jeg hadde sett at de blev fulgt av heftig forsoning, som
plutselig fylte ørene mine med kyss, lav hvisking og vel*
lystige sukk. Det var bare så vidt d’Anquetil tålte mig.
Han var derimot åpenbart glad i min kjære lærer, som
fortjente det både for sitt likevektige og glade humør og
for sin uforlignelige åndrikhet. De spilte og drakk sam*
men under en samfølelse som øket med hver dag. Med
knærne mot hverandre, for å bære det lille bordet de
smelte kortene i, lo de og spøkte og ertet hverandre, og
seiv om de nogen ganger kastet kortene i hodet på hver*
andre, og vekslet skjellsord som kunde fått sjauerne ved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
