- Project Runeberg -  Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge /
165

(1852) [MARC] Author: Eilert Sundt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 8. Taternes Levevis og Næringsveie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

165

skulde have Lov at gaa omkring, og det sorklarede jeg hende
og-saa, saa hun maatte gaa igjen. Men lidt efter kom hnn ind
igjen og talte faa sødt øg bød sig til at st til Kreaturene mine;
men Sligt har jeg nu aldrig havt nogen Tro til, og tilsidst blev
jeg da fri for hende. Men saa kom hun igjen ^die Gang og
begyndte at love mig alt det, som ondt var; saadan Støi gjørde
hun, at Kønen min kom ind i Stuen, og hun kjendte
Kjærrin-gen, at det var den samme, soln noget for havde været inde paa
en Gaard ikke langt herfra og truet med Kniv, da hun ikke
sik raade og styre, som hun vilde; men endda brod jeg mig
^ikke om, at min Kone bad mig soie hende, sor jeg huskede paa
Eireulariet. Men saa tog hun en Traad og skog Knuder paa
øg stak i Munden, og da huu trak den ud igjen, var der
rig-tignok ingen Knuder længer, det kjendte jeg. Derpaa skog
hun Traaden helt omkring Livet paa mig og sagde, at hun
vilde maale mig; jeg vilde holde hende sra mig; men allige-

Øel fik hun gjort det tre Gange, og dermed sagde hun, at nn
havde hun min Lykke i stn Haand, og under alt dette talte

hun i Et væk baade af Bibelen og andre Ting, mange Ord,
som jeg ikke skjønnede engang; men Iølnfru Marias Navn,
det hørte jeg, var bestandig med." ,,Nu da " kom jeg omsider
til Orde, „fik saa Manden noget Pas^" „Ja, jeg skrev, bare
paa løst Papir, at faasøm reisende Mand N. N. siger sig at
have forkommet stt Pas, faa troer jeg herved at turde vove at
^ive ham denne Bevidnelse." Jeg maatte smile over det Held,
Tatersken her havde vundet ved en stmpel taveske-snmmipa.

Og dog er al denne Trolddomsøvelse kun den ene
Halv-del as Taterkvindernes Viksømhed. Der kunde sortælles
lige-saa paasaldende Træk as den List, hvormed de vide at skaffe
fig Tiltro, naar de tilbyde at tjene Folk med sin
^Spaadolns-gave (paavipå, penna bahi); ja, skal man tro deres
For-stkkringer, saa kunne de ikke alene sorudsige Bønderpigerne,
hvilken Kjæreste Skjæbnen har tiltænkt dem, men ogsaa med
en muskro-snmmipå og andre Kunster gribe ind i Tingenes
^ang og saa Skjæbnens Bestemmelser omgjorte overensstem-

8*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:38:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fanter/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free