Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Den åndelige gjenfødning. Gjennembruddet for kunskapskritiken, rettsmedvitet og erfaringsprinsipet - 3. Nyorientering innen rettsvitenskapen. Machiavelli, Jean Bodin, Johannes Althusius, Hugo Grotius
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22 I. DEN ÅNDELIGE GJENFØDNING
linger over Livius, og fremforalt i skriftet II Principe i 1515.
Titelordet Principe har en noget elastisk mening. Det kan
betegne fyrsten, men også senatet, ja det suveræne folk. Mest
tenker M. dog på et enkelt individ, på en fyrste. Grunsynet
i det verk — det som er blitt kalt Machiavellisme, — har gått
over i historien som en teori om beste styremakt. At det
begrep: en alrådig høvdingskikkelse er blitt modelleret, skyldes
sansynlig Machiavelli. Hans «Fyrsten» er et verk av en patriot,
opglødd av harme over det vanstell som den rådende opkløving
og planløshet innen de politiske småstater i Italia hadde til
følge. Hans fremste ønske er å gjøre Italia enig og sterkt, og
han viser djervt til nye veier ut av uføret. I bunnen av sin
sjel er M. republikaner; det fremgår av hans ord i Discorsi.
Men i Italia lå forholdene ikke tilrette for den republikanske
statsform. Han prøver derfor andre politiske idealer. M.s’
ideer er skåret til for sådanne som stiler på noe stort og sterkt.
Livet har sin mening i maktvinning og maktutøvning. Det
syn har gjort M. til den teoretiske apostel for den politiske
enevoldsmakt. Han legger et energisk ord inn for den
enkeltstående målsikre individualitet; herreveldet legger han i en
slik personlighets hånd; «til å grunne og reformere en ståt skal
man være alene». Et statsoverhode har fremfor alt å syte
for at han berger makten. Om det kommer noe på, må han
slå til og aldri blyges. Bedre å være fryktet enn å være elsket.
En får ikke være redd for, om så er, å sette alt på ett. Det
gjelder om å ha heil med sig. Pøbelen holder sig bare til det
yttre skinn og dømmer om en sak efter utgangen. «Men nu
er det i verden ikke stort annet enn pøbel». En får se til å
komme av med menneskene slik som de er. Om de midler en
bruker er gode eller onde, det får en slå av tankene, bare vite
om de virker. En klok hersker vil ikke sky sådant som vold
og svik, al den stunn slik adferd fører bent til målet; han
bør bare — av taktiske grunner — ha som en ir på sig å få
alle grusomheter gjort, om mulig, på engang. Det gjelder om
å sette redsel i folk og ikke late tilbake en eneste rival eller
motstander som kunde se likt til å ta igjen eller snu op og
ned på tingene.
På det berømte skrift av Machiavelli går tilbake endel
blodige optrin og ville teorier i verdenshistorien. Barthole-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
