Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 3. Deismen og de engelske moralister. Herbert of Cherbury, Shaftesbury, Mandeville, Hutcheson - 4. David Hume
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. DEISMEN OG DE ENGELSKE MORALISTER 59
selvelsk. Hele tenkemåten hos ham blir å karakterisere som
en egen følelsesfilosofi. Det som driver en til all gjerning er
rørelser i ens indre. Fornuften kommer først i annen linje.
En kan spore hos sig selv en stille trang til noe. Eller en kan
holde på å gå for det av begjær. Det gir to grunforskjellige
sjelelige instillinger. Man må skille mellem de stormende
lidenskaper og de varige, rolig tilmåtede tilbøieligheter som hviler
i sinnet. Begge disse punkter i Hutchesons filosofi har Hume
tatt op i sin lære.
4. David Hume.
David Hume, født i Skotland 1711, død 1776, er britenes
mest betydende skritt utover Locke i samme empiriske
retning. En kan ikke ta annet for godt enn sådant som en
erfarer gjennem fornemmelser en har og følelser en oplever.
A bygge på såkalt metafysisk visdom er å la sig narre. Når
Humes standpunkt er blitt kalt skeptisk, så er det med noe
tvilsom rett. Det er en positiv filosofisk dåd å rense filosofien
for sådan lærdom som ikke har fullgod grunn for sig. Mest
kjent er Hume for sin religionspsykologi og for å ha kullkastet
to hovedstykker i kunskapsfilosofien: årsaksteorien og læren
om substansen.
Hume, som i sitt liv skiftevis var optatt med statstjenesten,
historien og filosofien, var meget på reise. I 25 årsalderen
offentliggjorde han i Paris sitt første hovedverk A Treatise
on Human Nature. I førstningen var det ikke mange som
aktet større på det. Flere år senere skrev han verket om som
en rekke essays. Den første del av Treatise fikk i denne
omarbeidede form titelen Enquiry concerning human
understanding og blev hans filosofiske hovedvérk. — Atter kommer
den engelske nominalisme tilorde. Almenbegrepene kverver
bort, som hos Berkeley. Men empirien hos Hume står læren
hos Locke mere nær enn idealismen hos Berkeley gjør. Det
vi vet har sin rot i sansning; og sansningen er vår måte å
reagere på overfor en omverden som er objektivt gitt. Når
Hume analyserer sjelelivet, får han ut at det ytrer sig i
forestillinger vi har (perceptions). Av dem gis det to klasser. De
er enten sanseinhold (impressions). Eller de er tanker (ideas,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
