Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Oplysningsfilosofien - 2. Filosofien i Frankrike i oplysningstiden. De Montesquieu, Voltaire, Jean Jaques Rousseau, Condillac, La Mettrie, Helvetius, Holbach
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. filosofien i frankrike i oplysningstiden 71
dualisme er trengt inn i tenkemåten hos menneskene. Man
skiller mellem stoff og ånd, legeme og sjel. I virkeligheten
gis det ikke annet enn atomer. Fornemmelsen ligger til grunn
for al tenkning og vilje. Men fornemmelsen er ikke annet
enn en spesiel form for bevegelse. Også til de etiske begreper
må en søke samme nøkle. I den fysikalske verden har vi å
gjøre med kreftene tiltrekning og frastøtning. Det er de samme
vi møter i moralen, bare at de der heter kjærlighet og hat.
Kjærligheten, det er selvelsk. Det sedelige samfunn kan
forståes uten at en tyr til metafysiske grunsetninger av en høiere
orden. Det må konstrueres frem av prinsipet om den
vel-forståtte selvinteresse. Den skorter det riktignok ofte på.
Det meste ugagn i livet skriver sig fra de religiøse følelser
som har fått slikt overtak.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
