Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder - d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere - β L. Feuerbach - γ Karl Marx
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hegelianismen
89
«guds vilje» og det som ekte menneskelig moralfølelse tilsier.
Det mytologiske ved troen må, i sann morals interesse, bli
avstrøket og det hele bli redigeret med menneskeheten for øie.
Løsenet blir da, med andre ord, ikke å dyrke gud, men å elske
mennesket.
Y Karl Marx, den store grunlegger til en folkeøkonomisk
teori i sosialistisk ånd, gjorde i sin ungdom studier i
rettsvitenskap, historie og filosofi. Som filosof hadde han et visst
elevforhold til Hegel og Feuerbach. Tyske sosialister har en
levende bevissthet om, at det rår en idehistorisk sammenheng
her; en sammenheng mellem det Marxske system og den
klassiske tyske filosofi, som blev inledet av Kant og videre
fant førere i Fichte og Hegel. Særskilt er Marx personlig grepet
av det konstruktive trekk i systemet hos Hegel, at ethvert
emne får sin verdi tilmålt alene i sammenheng med sitt
negative komplementærbegrep; at noe som er positivt gitt først
blir fullt opfattet i lyset av den tilsvarende nekting. Ellers
har Marx, erklæret realist som han er, vist den tanke av, at
han skulde kunne gå og gjelde for hegelianer. «For Hegel er
tenkningen, som han endog under navnet ide gjør om til et
selvstendig subjekt, skaperen av virkeligheten, som bare er
tenkningen slik som den ter sig i det yttre. Hos mig er
omvendt «ideen» intet annet enn det materielle omsatt og
oversatt i den menneskelige hjerne.» Marx hørte til den radikale
venstre linje av hegelianismen, og tok idethele grunnig
avstand fra sin tyske lærers idealisme.
De tyske sosialistførere synes å ha hatt en viss elsk til de
gamle klassikere i tenkningens historie. Lasalle har skrevet
en studie over Heraklit, og Marx tok doktorgraden på en
avhandling om Epikur. Man la hindringer iveien for hans
akademiske løpebane. Han levde meget i utlandet, lengst i London,
der han døde 1883. En ven og medarbeider gjennem 40 år
hadde han i Friedrich Engels. Deres hovedverk, Das Kapital,
i 3 bind, kom ut i årene 1867, 1885 og 1894, de to siste bind
først efter at Marx var død; Fr. Engels, som allerede i 1848
sammen med Marx hadde forfattet «det kommunistiske
manifest», har sikkert en ikke ringe del i arbeidet med «Das
Kapital»; men Marx får gjelde for hovedophavsmannen til dette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
