Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 1. Alment oversyn. Materialistisk-energetisk monisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. alment oversyn
101
tenkere droges til, skulde friste å gjøre nye landvinninger.
På sansefysiologiens område gjorde Helmholtz sin
vitenskapelige stordåd som naturgransker. Spekulasjonen gjorde ikke noe
der. For naturgranskeren var foreskrevet den rolle å samle
og ordne iakttagelser, å kombinere efter en metode som var
anvist av erfaringen. Hvor naturens vanlige gang ikke bød
på høvelige opgaver, skapte en sig et prøvetilfelle ad
eksperimentel vei. — Et første emne for naturgranskningen forelå i
stoffet. Just på det område blev det et sterkt tilfang av nye
kunskaper. I spørsmålet om materien, dens sammensetning
og forandringer, forholdet med bevegelsen i dens masser og
dens smådeler. Atomteorien blev fremsatt av Dalton (1808),
og loven om energiens vedlikehold blev grunlagt av Robert
Mayer (1842), av Joule og av Helmholtz. Til det som sist
blev nevnt knytter sig videre fremskritt i å opfatte
hovedfaktorene i verdenssystemet. Loven om energiens konstans
måtte, når den først var erkjent, endre synet på flere
problemer. Den måtte omstøte den tidligere (vitalistiske) lære om
at livet representerte et lukket energisystem for sig, en lære
som allerede hadde fått et grunskudd, da Wöhler i 1828 ad
kunstig vei kunde fremstille urinstoff. Et avsluttende lys
over problemet fallt omkring århundredeskiftet (19 og 20 årh.),
ved det som Atwater og Rubner viste, nemlig at samme
energilov gjelder hver form av energiomsetning i
menneske-personligheten. Hadde de romantiske idealister stilet på å
gi naturen en åndfull tydning, så blev nu målet å få alt inn
under synsvinkelen av et mekanisk spill av krefter. Johannes
Müllers lære om de spesifike sanseenergier, fysiologiske studier
over hjernen og kliniske erfaringer med dyr ga vektige
beviser for, hvor innerlig fysiske prosesser og sjelelige foreteelser
henger sammen.
Ut av forandringen i naturopfatningen, under påvirkning
av de stadig økende fremskritt, fødtes en ny åndelig bevegelse.
Omkring midten av det 19 årh. fremstod i Tyskland og
annetsteds en retning, som er blitt kalt den materialistiske
livsanskuelse. All sjelelig virksomhet, åndens liv og viljesfenomenene
blev tydet som produkter av rent materielle faktorer.
Bevegelsene i tanken og i følelsene blev tydet, som åpenbaret de
energier som hviler i stoffet. Mest kjent er den fremstilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
