Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 2. Den positivistiske filosofi - a. Auguste Comte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104
vi. nutidens filosofi
misk kraft, livskraft osb. Det «givne» blir samlet til et
uanaly-seret enhetsbegrep under navn av naturen. Den metafysiske
virkelighetsforklaring støtter sig vesentlig på et logisk
redegjør. Argumentasjon har i annet stadium samme plass som
autoritet i første.
Men utviklingen fører til, at menneskene kommer bort fra
denne metode å tvinge naturfenomenene inn under logisk
utarbeidede klisjéer. Erfaringen blir den eneste læremester.
Under dens førerskap rykker ætten inn i det tredje, det
positive stadium. Det blir nu gjort et mangvorent granskerarbeid,
for å få rede på hvad tingene er. Man iakttar og skildrer.
Uten å ta det for gitt, at enkeltfenomenene skal gå sammen
til å fremstille en felles type, speider en dog altid efter mulige
enheter. En nøier sig ikke med å samle, en kombinerer og ordner.
Dermed får mennesket makt over den virkelighet som er, og
kan se i forveien hvad som skal komme. Menneskeånden får
nu oversyn over sin egen rekkevidde. Tversigjennem de skilte
lag for kunskap drar sig en enhet, nemlig i de samstemmige
synsmåter hos alle tenkende individer som vil la sig lære av
erfaringen. Innen massen av de ymse kunskaper har de
forskjellige grener til ulike tid nådd det positive stadium. Comte
tok sig fore å klassifisere vitenskapene; han ordnet dem i trin,
i bestemt følge på hinannen: Comtes lære om vitenskapenes
hierarki. I raden er hver mærmestfølgende logisk en grad
mindre almen, og historisk en senere tilkommen konkret
utfalding av den som går nest fremmenfor. Han lar listen ta
fatt med matematik, den mest abstrakte, og slutte med
sam-funsvitenskapen som den yngste og mest kompliserte. Comte
har selv på en måte skapt denne siste vitenskap, likesom navnet
på den — sosiologi — er laget av ham. Raden er denne:
Matematik, astronomi, fysik, kjemi, biologi, sosiologi. Et og annet
vil en undres noe over. Hvorfor skal astronomien ha egen
plass, mere enn f. eks. mekaniken? Det vitenskapelige apparat
for astronomien er jo gitt i de matematisk-fysikalske lover og
kunskaper. Omvendt vil en mellem biologi og sosiologi sakne
en egen vitenskap: psykologien. Positivismen vil skildre det
som er gitt i medvitet. Men det blir da et hull åpent, når den
unlater å skildre dette medvit, med dets givne vilkår og
funksjonsmåte. Når en mann i en folkehop skal gjøre rede for,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
