Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 2. Den positivistiske filosofi - b. Stuart Mill
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108
vi. nutidens filosofi
flettet sammen til et system. Når Stuart Mill skal skildre
dette system, vandrer han i sporene efter sin far, James Mill
(† 1836); han bygger det hele op på læren om assosiasjon av
forestillingene; særskilt holder han sig til berøringsassosiasjoner.
Logiken, spesielt læren om å slutte, har å gjøre med sådanne
assosiasjoner som har formen av ikjedninger. Slike kommer
uten untak frem ved såkalt induktivt arbeide, utført
psykologisk under forventningens tegn. Når vi har erfaret at en
ting gjentagende har fulgt på en ånnen, så venter vi senere
at tingene skal forenes efter samme regel. Teorien gir rom for
at nytt forestillingsinhold kan stå frem. Naturvitenskapen
lærer oss å kjenne noen egne tilfeller av såkalt kjemiske
synteser. En kjemisk forbindelse kan la andre krefter komme
frem enn dem som stikker i de enkelte deler i forbindelsen.
Slik er det også i tankelivet. Elementære forestillinger forbinder
sig. Av det kan stå frem helt nye logiske enheter. Det
sammensatte kan på den måten tykkes nytt, og likevel helt og holdent
ha sitt ophav i noe en satt inne med fra før. Fører således
inholdet i tanken på intet punkt utover erfaringen, så gir heller
ikke vissheten i vår kunskap noe argument til fordel for en
fornuftmetafysik. Somme forestillinger har en egen
kunskaps-verdi. De viser til sammensetninger som gjelder helt objektivt.
Hume har ikke gjort rett i å nekte det. Mill søker å greie den
«hume»ske vanskelighet ved å fremstille en logik for den
empiriske vitenskap. Det gis objektive lover for kunskapen. De
yttrer sig i sådanne forestillinger, som nøder sig inn på en
med psykologisk nødvendighet. Slike kunskapstilfeller skaper
ikke en ny type i forhold til de vanlige. Aksiomene i
matematiken, grunsetningene i logiken har erfaringsdommer til
grunlag, de med. Og når tanken strever videre frem ad
slutningens vei, har den intet annet middel å arbeide med enn
induksjon. De såkalte almendommer har enten erfaringen til
grunlag eller de er grunløs. Induksjonen er veien for tanken
også ved dem. Mill gjennemfører sin synsmåte i en analyse
av den første slutningsfigur (eksemplifiseret i oversetningen
om at alle mennesker er dødelig og slutsetningen om at derfor
må også N. N. dø). Han hevder, at når en deduserer noe
enkelt av en almen dom, så er det logisk å gå i ring. Ingen dom
kan hevdes som almen, dersom ikke alle enkeltforekomster,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
