Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 3. Hegelsk skole — høire linje — (1840—1900). M. J. Monrad, G. V. Lyng, W. Dons, Pontus Wikner - 4. Brytninger mellem spekulativ og erfaringsfilosofi. Mourly Vold, H. C. Hansen, A. M. Schweigaard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. hegelsk skole
151
under et kritisk synspunkt kunde de to svenske standpunkter
i hovedsaken gå for det samme. Det var ikke noe større som
skilte. Wikner øvde som universitetslærer en sympatisk
virksomhet, men var syk i de fire år han var ansatt i Norge. Han
hadde et artistisk naturel og var sterkt religiøs, utga bl. a.
en prekensamling. Mest kjent er hans Tidseksistensens
apologi. Ett styck relationsteori, 1888. Wikner drøfter her bl. a.
problemer som tiden, tilværet, rommet, virkning, virkelighet,
forandring, vilje, frihet. Synsvinkelen er i hovedsaken
metafysisk.
4. Brytninger mellem spekulativ og erfaringsfilosofi.
Posten efter Wikner, som døde 1888, skulde besettes. To
menn holdt det gående som konkurrenter i et par år, Dr. Arne
Løchen og cand. teol. Mourly Vold. Den siste fikk stillingen
i 1890. Mourly Vold († 1907) var utgått fra Hegels filosofi
og var vel lydd med Monrad. Det skjedde en viss vending i
tenkningen hos Vold i retning av kantianisme. Den
spekulative grunkarakter er dog værende sist som først; den ga
hans undervisning sitt stempel og kom tilsyne i et par arbeider
over det kantiske romproblem og om Spinoza. Men den tid
kom, da også M. Vold blev påvirket av den nye granskerånd
i filosofien. I årelangt arbeide med studerende hadde han
tatt drømmeproblemet fore. Resultatet av hans eksperimenter
over emnet foreligger i et to binds verk, utgitt av O. Klemm
i Leipzig under titelen Ueber den Traum, 1910 og 1912.
Det vilde ha vært en bedre løsning på kappestriden mellem
rivalene ifra 1888, om seieren var blitt tilkjent Løchen. Den
andre retningen hadde fått sagt hvad den hadde å komme
med. Det som lød fra hegelianeren Dr. H. C. Hansen, som i
det siste femår av 19 årh. var universitetsstipendiat i filosofi,
betydde ikke noe nytt tilfang til det filosofiske tankeliv,
enda det foreligger fra hans hånd nogen fint skrevne bidrag
til religionsfilosofien og kunskapsteorien.
Det vil, av det som er sagt, i sin almindelighet være klart,
hvordan situasjonen i Norge var. Hegelianismen gjorde slik
tid, at det var uråd for ånnen lære å hevde sig i landet. Uten
motbør var den spekulative retning ved universitetet likevel
ikke blitt i hele den lange tid til 19 årh. var omme. Et djervt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
