Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 4. Brytninger mellem spekulativ og erfaringsfilosofi. Mourly Vold, H. C. Hansen, A. M. Schweigaard - 5. Kritisk realisme. Ernst Sars, G. Th. Mejdell, G. A. Bjerknes, Arne Løchen, Kr. Birch-Reichenwald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. brytninger
153
om dem (i «Professor Schweigaard i hans offentlige
virksomhet») lar en skimte stillingen i et aldri så snøggt blink.
Hertzberg sier: Disse forelesninger vakte stor opsikt og skal ha vært
den egentlige foranledning til, at der intrådte et slags brudd
mellem den yngre slekt av videnskapsmenn, der sluttet sig til
Schweigaards opfattelse, og den eldre med den gamle Georg
Sverdrup i spissen.1
Det hele var en episode uten videre merkbare følger for
historien. Men samme klage som hadde fått et så
temperament-fullt uttrykk hos Schweigaard, vilde ikke tysne. Da
professorstillingen i 1888 blev ledig efter Lyng, kom det både innen
det filosofiske fakultet og kollegiet til åpent utbrudd av
mis-nøie med det hegelske enevelde innen filosofien. Professor i
jurisprudens B. Getz ga ord for det mange tenkte, når han
protesterte mot, at man utså for stillingen en tenker av den
spekulative type som Pontus Wikner, og kom med et alvorlig
varslingsrop: «Der er fare for at filosofien skal spille all tillit,
tape all betydning, med forakt vendes ryggen, om den ikke
slår inn på nye baner».
5. Kritisk realisme.
Omslaget kom, — ikke gjennem protester, men denne
gang som ellers gjennem positivt arbeide i ny ånd. Riktignok
lot det vente på sig en stund. Strømninger som ute i den
store verden gjorde sitt til å gi åndslivet et nytt leie, blev
forholdsvis uenset innen de kretser i Norge som ga tonen an i
filosofi. Assosiasjonsfilosofien blev oversett av de norske. Den
engelske nyttefilosofi, darwinismen og den spencerske
utviklingslære gikk det i årtier ikke likere; mest hadde man det
travelt med å stenge slike retninger ute. Comtes positivisme
stod i mensyn som et forsøk på å sette fritenkeri i system. —
Men ad literære og andre veier sivet noe inn allikevel av de
uvelkomne kunskaper og de fryktede tanker. Venner av ånds-
1 Om enkeltheter vedrørende dette emne sammenlign min avhandling
i Vidensk’s selsk’s forhandl, for 1916 no. 4: Det historiske og literære grunlag
for filosofien hos A. M. Schweigaard. Et annet syn på sammenhengen
kommer frem hos A. Løchen i en avhandling i «Edda», 12 bd.: A. M.
Schweigaards filosofi- Løchen holder for at Schweigaard særlig har hatt Treschow
til lærer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
