- Project Runeberg -  En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen /
105

(1871) [MARC] [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Sápmi and the Sami, Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Finmarken - Finnernes Kjendskab til Norsk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Finnernes Kjendskab til Norsk. 105

Jeg har endnu ikke været saa heldig at træffe nogen
Fin, som havde lært sig til at tale Norsk saa godt, at man
ikke kunde høre, at han oprindelig var Finne eller hans
Mo-dersmaalFinsk. Accentuationen eller Tonefaldet i Finsk er saa
st&rkt og eiendommelig markeret, at man snart gjenkjender
det i den norske Tale. Ligesaa mærker,man Finnen p^a
Udtalen af enkelte Konsonanter. Dette er Tilfældet ikke
blot i Finmarken, men man hører det ogsaa hos Finnerne paa
Finskogen, endskjønt disse nu have boet der omtrent i et
Par Aarhundreder, ganske isolerede, blandt Nordmænd og
allesammen kunne tale Norsk. Det er ogsaa en Kjendsgjerning,
at Svensktalende fra Finland strax røbe sig blandt rene.
Svenske ved sin eiendommelige Udtale.

I Finmarken har Finnerne efterhaanden fra Norsk
optaget en Del Benævnelser paa Gjenstande vedkommende
Bedriften paa Søen, som de dels ikke kjendte, dels vare
lidet fortrolige med i Finland. Som Exempler paa Norskens
Indflydelse paa Finsken kan anføres nogle Sø-Termini, der ikke
findes i finske Leksikon. Perta, Perta. Klova, Klo. Tohat,
Tofte. Trava, Drag. Vanta, Vante. Ripa, Rip. Treggi, Dreg.
Vita, Bete. Halari, Hvadbem Skauta, Skaut. Brase, Bras.
Rahka, Rakke Roåri, Ror. Tyri, Styre. TyrvoUa, Styfvold
Tauni, Stavn. Krystikki og fl.

Hvorsomhelst man forresten gaar omkring i selve Vadsø,
det norske Centrum mellem østre og vestre Kvænby, hører
man paa Gader, Brygger og i Kramboder, hyppigere kvænsk
end norsk Tale. Handelsmændene kunne naturligvis
saagodtsom alle tale Kvænsk, ligesom ogsaa mange af clem kunne
tale Russisk. Flere kunne ogsaa tale Lappisk.

Vadsø By har ikke blot en Borgerskole, men ogsaa en
Almueskole og en Smaabørn-Skole. Blandt Eleverne paa Bor-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:50:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/finmar1867/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free