Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge, våren 1940 - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
der de aldri har sådd, herske over et folk som de aldri har
tjent. Men det er ett av grunnbegrepene i norsk
rettsbevissthet, at den som skal byde og befale hos oss, må ha
bevist at han duger til det, ved å ha vært en god tjener først.
Vi norske var blitt et fredelig folk. Var historiske
stilling har gjort oss til det, så det er forsåvidt ikke noe
vi skal rose oss av. Men det landet vi eier ligger i en
utkant av Europa, det er uforholdsmessig stort og langt
i utstrekning, men bare ti procent av Norges overflate
er skikket for opdyrkning, resten er goldt gråberg,
— i vest og nord ville fjellkjeder med topper og tinder,
mot øst store fjellvidder med myrer og vann, liggende
over skoggrensen, nakne for storm og vintervær meste
delen av året. Og vi er bare tre millioner mennesker
— omtrent så mange som det bor i Brooklyn — til å
drive og administrere dette vanskelige og tungbrukte
landet. Intet under at vi alltid heller satte våre krefter
inn på å berge de dyre menneskeliv enn på å øde liv.
Heltedåd på sjø og land for å frelse mennesker i livsfare
har Gud være lovet vært dagligdagse hendelser i Norge
bestandig, men voldsforbrytelser har vært sjeldnere enn
i noe annet land i Europa, — og de vakte vår gru og
vår avsky: hvert lite mord blev i Norge samtaleemne
for folket i årevis. Og fanget vi først en eller annen av
våre mordere så kunde han være viss på a bli pyntelig
behandlet — få psykiatrisk undersøkelse,
samvittighetsfull forsvarer, og, om han blev dømt, ikke altfor
hårdt fengsel. I de åtteogfemti årene jeg har levet er
ikke en dødsdom blitt eksekvert i Norge. De siste
henrettelsene fant sted da min far var ung gutt, og det
var gyselig spennende å høre ham fortelle om det. Men
det var likesom vi ikke riktig kunde tro det var sant. —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
