- Project Runeberg -  Tilbake til fremtiden /
27

(1945) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge, våren 1940 - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

27
før det kunde ordnes — hvis det hadde kunnet ordnes —
døde han i Stockholm. Så det kan vel ikke skade dem
om jeg nu forteller, de neste ukenes reiseeventyr op
levet vi sammen.
De norske radiostasjonene pk Imamar og Vigra var
bragt til tausliet nu, men det blev gjort korssk pa a
rigge op en ny stasjon nord i dalen. OF vi blev bedt om
a arbeide i kringkastingen og i norsk pressetjeneste.
3sndag kjsrte Fredrik paascne og jeg nordover, pa
lottet over et utnus ved en av stasjonene i dalen talte vi
inn plater kor radioen, — jeg nådde niitt manuskript
liggende pa vaskemaskinen til stasjonsmesterkruen.
Vi nådde også Xrend pa Dombås. Der sa vi ksrste
gang virkningen av bombing, — tiere av de sma tre
nusene var smadret til pinneved. Noen steder brente
det i ruinene. Engelske soldater drev i gaten og tittet
inn i butikksvinduer som nådde mistet glassrutene.
Neppe var vi kommet til notellet — som var tullt av
norske okkcerer — sa gikk tivalarmen. pa Oombas
kantes ikke likt til beskvttelsesrum, vi matte vasse gjen
nem meterdvp, bl«2t sne over et jorde, bort i en liten
kuruskog. Lnslags sti var det nok trakket bort til dette
tiltiuktsstedet, men vi var mange liundre som skulde
dit, mest soldater i nvite snedrakter, sa sommetider
sank vi i sne til op pa livet.
Det var en sann vidunderlig vinter-vardag som vi
nar i Norge i april. Det lukter godt av sneen som
smelter, det lukter av kurubar, det lukter mose og vat
muld, nvor en steinet knaus stikker op av sneen. Og
gjennem trekronene suser det sott og sakte — en sus
som blev nsrbar nver gang motorduren av tivene kjernet
sig litt og det blev en pause i ildgivningen. Det var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:08:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fremtid/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free