Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sverige, sommeren 1940 - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50
11.
Vi hadde efter hvert sagt farvel til de fleste av våre
reisefeller. Vår giktsyke venn måtte bli igjen på hotellet
for å hvile etpar dager, i en god seng. På en stasjon
midtveis mellem Stor-Uman og Stockholm skiltes vi,
Paasches og jeg, — fru Paasche er svensk, de skulde
stanse en stund hos hennes slektninger der. Det var
lys vårnatt — himmelen glassklar og lysegrønn langs
horisonten, en sånn natt som vi norske elsker, enda vi
blir melankolske og halvsyke av dem, slik lengter vi ekter
sommeren som er nær nu, som alltid forlater oss igjen
korenn vi har fått lialv3iullliet vår tørst ekter varme og
solskinn og grønne enger. Og nu hadde vi hele Norge
å lengte efter, — vi syntes, vi lengtet slik hjem allerede,
så det var ikke til å holde ut.
Min veninde Alice hadde telegrafert til mig til Stor-
Uman, bedt mig bo hos sig. Hennes sønn var mobilisert,
82 jeg kunde få hans værelse, og min søster som er gift
i Stockholm hadde ikke noe gjesterum.
De møtte mig begge på stasjonen, — bevegede, men
ikke mere enn rimelig kunde være, syntes jeg, ekter alt
som var hendt. Først dagen ekter fortalte Alice mig at
Anders var falt i kampene ved Segalstad bro allerede den
27. april. Hun hadde villet la mig få hvile ut en dag
først, før nun fortake det. Om Hans trodde de han var
kommet hjem til Lillehammer efter kapitulasjonen, —
det var iallfall sikkert at han ikke hadde vært ombord
i Brand IV da hospitalsskibet blev bombet av tyskerne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
