Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Tiflis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I. TIFLIS
Vår kommission på fem mann hadde vært i Armenia,
og hadde for Folke-forbunnet unnersøkt mulighetene
for å overføre dit de armenske flyktninger fra
tyrkisk Armenia, nu sprett i Europa og annensteds. Natten til
fredag 3. juli 1925, var vi i toget på hjemveien fra Erivan.
Det var enda mørkt, da toget på morgensiden stanste
med et volsomt rykk, og folk brøt larmende in i salongen
der ved siden av, hvor kameratene sov. De måtte gjøre
sig ferdig fort, ble det sagt, bilene ventet for å ta dem
til Batum, og toget hollt ikke lenge.
Hvad var det? og hvor var vi? Vi var i Leninakan,
og det var jo bestilt biler til Batum. Franskmannen, den
ivrige Carle, var straks helt våken og ferdig, det var
ham som hacjfle telegrafert om bilene. Engelskmannen
Dupuis, enda ikke ganske våken, sto i unnerbuksene og
protesterte volsomt mot en slik meningsløs overrumpling,
han kjente intet til dette, og vilde på ingen måte gå i bil.
Italieneren, den unge Lo Savio, nektet kategorisk, snudde
sig runt mot veggen og sov videre, mens vår
sekretær, Nordmannen Quisling, som ikke skulde til Batum,
iakttok scenen kolblodig.
Det var dampbåten fra Batum til Konstantinopel det
gjalt. Flere dager før avreisen fra Erivan var det melt
at den skulde gå 6. juli, og efter det ordnet vi vår reise.
Så kom det telegram at den skulde gå 4. juli, det ble
Nansen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
