Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Til Daghestan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
TIL DAGHESTAN
russisk. Han er meget intelligent og har hat en god
utdannelse, er av fag jurist, har lest meget, var
revolusjonær og opbollt sig før revolusjonen lengere tid som
lanflyktig i Paris
Makhatsj Kalå er en by på vel 30000 inbyggere.
Den ble anlagt i 1844, efter at Russernes fort Nizovöe,
3 km. derfra, var blit ødelagt året før i krigen med
Sja-myl. Navnet Petrovsk fikk den efter Peter den Store
som på sit uheldige felttog mot Perserne kom hit 12.
august 1722, hollt et statelig intog i den kumykkiske fyrstes
(sjamkals) hovedstad Tarku, og vente tre dager efter
tilbake til sin leir ved kysten. Her la han sammen noen
stener, og hans følge føiet flere til så det ble en haug
på det sted hvor byen ble bygget mer en hundre år
senere. Dagen efter drog han i spissen for sin hær til
Derbent, hvorfra han snart måtte venne hjem, da hans
flåte med transportene, som skulde følge efter, ble
ødelagt på veien av storm; og 13. desember drog han i
triumf-tog igjen in i Moskva.
Petrovsk har nu fått navn efter en som kjempet mot
tsardømmet. På stedet var det tidligere havn for byen Tarku
(Tarki) som ligger omkr. 4 km. i syd inne i lannet.
Makhatsj Kalå’s red er nu beskyttet av to lange moloer.
Vårt første besøk gjalt museet. Det ga et inblikk i
fjell-folkenes liv. De er, som nevnt, muhammedaner og
for det meste sunitter, og derfor mer knyttet til
Tyrkerne enn til Perserne; men det er også sjiiter blant
dem. Den muridiske bevegelse gikk bl. a. ut på å
forlike de to retninger og få Islam igjen forent til ett, som
senere vil bli omtalt. Fanatismen synes nu å ha gitt
sig, og religionen har fått et mer moderne tilsnitt,
ial-fall så vitt vi så i denne byen og omegn, Kvinnene bar
ikke slør på gaten eller i huset, og syntes ikke å ha
noen bevende frykt for å bli set av manfolk. Mennene
syntes mest å nøie sig med én kone. De dyrker også
vin og drikker vin, skjønt muridismen bekjempet det.
I det hele merket ikke vi i slike trekk forskjell fra Euro-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
