Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Sjamyl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88
SJAMYL
Da Jamalu’d-din ikke kom, begynte stormen om
morgenen 17. august, og nu var den bedre forberedt.
Angriperne led vistnok store tap, men gjorde fremgang, og
i Sjamyl’s rekker falt mange av hans beste menn. Da
videre motstann syntes håbløs ga han til slutt efter, heiste
det hvite flag, og sente med tungt hjerte sin elskede
sønn, tolv år gammel, til den forhatte fiende. I de
følgende tre dager ble det unnerhandlet om Akhulgo’s
overgivelse; men Sjamyl’s betingelser kunde ikke
godkjennes, og 21. august begynte stormen på ny. Første dag
hadde de liten fremgang; men neste morgen ved daggry
bar det løs igjen. Det ble en fryktelig kamp, fra hus til
hus. Endelig var Akhulgo tatt, men enda måtte
kampen fortsettes i en uke i de halvt unnerjordiske stenhus
og i hulene, hvor fjell-boene forskanset sig og nektet å
overgi sig, og selv kvinner og barn med kindsjaler og
stener i hennene kastet sig mot bajonettene, eller styrtet
sig i avgrunnen; mødre drepte sine barn for at de ikke
skulde falle i de forhatte Russeres henner. Det var en
redslenes kamp.
Beleiringen som hadde vart i 70 dager, var slutt; men
hvor var Sjamyl, som det jo særlig gjalt? Det ble søkt
høit og lavt, i hvert hull; alle lik ble unnersøkt; men
han fantes ikke, hverken blant døde eller levende.
Festningen hadde vært avsperret på alle kanter; som i Ghimri
var han forsvunnet på en uforklarlig måte. Dette øket
enn mer troen på hans hellighet, det het sig at
Muhåm-med selv hadde kommet ned og frelst ham.
Det kom senere frem at natten til 22. august hadde
han med en kone og et barn og noen få trofaste
ledsagere søkt tilflukt i en av hulene i bergveggen over Koisu.
Neste natt steg de ned til elven, krøp nedefter langs
bredden, og støtte i mørket på en vaktpost; det ble kamp
og Sjamyl og hans lille sønn på morens rygg ble såret,
men løitnanten for vaktposten ble drept, og de slapp
unna, og var dermed gjennem de russiske linjer.
Russerne triumferte over seiren; nu måtte Sjamyl’s
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
