Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Sjamyl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100 SJAMYL
sterke russiske garnison enken efter sin gamle fiende
Akhmet Khan. I april 1849 overgikk han mest sit eget
ry som den dristigste av alle muridenes førere, ved et
infall om natten i selve Temir-Khan-Sjura, det militære
center og hovedstaden i russisk Daghestan. Han snudde
dengang skoene på hesten for å avlede forfølgerne. 1. juli
1851 fallt han med 500 ryttere om natten in i den rike
a-ul Bu’inakh nær kysten mellem Derbent og Petrovsk,
drepte Sjakh Vali, bror av sjamkhalen i Tarku, på hans
egen terskel, og bortførte som fanger hans kone og barn,
for hvilke Sjamyl siden fikk en svær sum i løsepenger.
Den gang red Hadji Muråd med sine menn 150 km. på
mindre enn 30 timer, og unslapp uten tap, uaktet de ble
skarpt forfulgt. Hans vågestykker var mangfoldige og
han var alle omgivende fienders skrekk.
Men han ble baktalt og mistenkeliggjort for Sjamyl,
og denne, som var misundelig på hans ry, og fryktet
ham på grunn av mordet på khanene i Khunsakh,
bestemte sig til å skille sig av med denne mann hvis
popularitet kunde bli farlig, og i et hemmelig møte i Avturi
i Tsjetsjnia ble Hadji Muråd dømt til døden. Da han i
siste øieblikk ble advart, flyktet han i november 1851 til
Russernes fort Vozdvizhensko i håb om med Russernes
hjelp å ta hevn over Sjamyl. Russerne jublet over denne
erhvervelse, og mente det var begynnelsen til frafall fra
Sjamyl. Hadji Muråd fikk lov til, unner stadig opsikt, å
opholle sig ved flere russiske militær-stasjoner nær
grensen, hvor han kunde få forbinnelse med sine tilhengere
i Daghestan. Han håbet på en gunstig leilighet til med
Russernes hjelp å kaste sig over Sjamyl med sin vanlige
dristighet. Imidlertid hollt denne hans familje i
fangenskap og truet med å vanære kvinnene og drepe eller
stikke øinene ut på hans elskede sønn Jusuf. De måtte
først befries ved utveksling med fanger, før han kunde
gjøre noe. Men til slutt, trett av å vente på opfyllelsen
av de russiske løfter, og pint av uvirksomheten og
bekymringene for sin familje, flyktet han i april 1852 med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
