Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Utflukter i Daghestan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTFLUKTER I DAGHESTAN
115
årstider. Det viktigste er sille-fisket. Der var store
barakker for fiskerne, store boder med salterum for sillen,
administrasjons-bygninger, båter, og mere. Alt var blit
ødelagt unner krigen, dels av de russiske, hvite tropper
unner Denikin, dels av Engelskmennene, som hadde ført
krig mot bolsje vikkene, og dels av Tyrkerne; alle hadde
de vært her efter tur. Nu var ødeleggelsen for en del
blit utbedret.
Vi så de forskjellige sorter av saltet sill, noen av dem
så merkelig store som jeg ikke har set sill før; vi smakte
på dem også, ram salte, men de kjentes fete og gode.
Dette var åbenbart den store kaspiske sill, svartryggen
(Caspialosa kessleri), som lever på de dypere steder i
den mittere del av Kaspiske Havet, og tidlig på våren
går op i elvene særlig i Volga, for å gyte. Den kan bli
optil en halv meter lang og veie op til lVa kg. Der er
flere mindre sille-arter som forekommer i enda større
masser. De mengder av sill som fiskes hvert år her i
det Kaspiske Hav og i Volga er ganske betydelige, og
de selges over hele Rusland. Om disse sille-sorter vel
ikke i kvalitet kommer op mot vår fetsill, så er de en
utmerket folke-næring. — En av not-båtene var netop
på vannet, en stor robåt med en imponerende lang
styre-åre. Flere slike båter sto på lann, de så ut til å være
solide bra farkoster.
Men vi kunde ikke drøie for lenge, turen bar videre
over sletten, vi skulde se noen godser som nu blir
drevet for regjeringens regning. Solen stekte ubarmhjertig,
varmen var trykkende, og så dertil den stadige ristingen
over den ujevne veien; det tok på. Sletten vi her kjørte
over så ut til å ha en sjelden fruktbar jordbunn, skjønt
nu var den halvt en ørken av mangel på vann. Men
inimellem var myrlente strekninger, som manglet
drenering, og åbenbart var uhyggelige arnesteder for
malaria. Så kom andre strekninger tilgrodd som fulstendig
vilniss. Veien var på mange steder vanskelig
fremkommelig. For oss som kjørte i trille, gikk det enda; for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
