Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med ham. — Herr Quisling innledet samtalen med å advare partiet.
mot spionasjen fra den britiske regjerings side. Som bevis for hvor
utmerket den britiske legasjon i Oslo fulgte med i den norske
arbeiderbevegelses utvikling, anførte herr Quisling, at den britiske
legasjon var informert også om de militære beslutninger som
var vedtatt på den nettopp avholdte skandinaviske konferanse av
de skandinaviske partier i Stockholm. —
Etter min første samtale med herr Quisling underrettet jeg
N. K. P.’s formann, kamerat Furubotn, om det hele, og noen tid
etter hadde vi begge en felles samtale med herr Quisling i hans hjem.
Herr Quisling opplyste at han også hadde henvendt seg til
redaktør Tranmæl for a få rede på D. N. A.’s militære arbeide, men
hadde fått inntrykket av at snakket, om militært
organisasjonsarbeide innenfor dette parti bare var løst snakk og fraser. Ville
man målet, måtte man også ville midlene og bygge opp et
militærapparat, erklærte Quisling. Medlem av den norske generalstab,
herr Quisling, tilbød seg til sist a bli N. K. P.’s militærorganisator,
og gav også muntlig et utkast til en militær organisasjon for
partiet.»
Altså: I 1924, 1925 og 1926 gjorde Quisling ganske
vidtrekkende tilbud til den norske arbeiderbevegelse.
Da Quisling som reaksjonær forsvarsminister ble konfrontert
med sin fortid — av Alfred Madsen i Stortinget 1931, måtte
han medgi at disse samtaler hadde funnet sted. Og noe som helst
svekkelse, av de andres framstilling kan man ikke si at hans
redegjørelse gav; like overfor meg dreiet spørsmålet seg heller ikke
om røde garder, ikke egentlig engang om arbeidervern, men om
alminnelig beskyttelse mot en reaksjonær statsomveltning som man
mente var å frykte fra visse uansvarlige kretser. Jeg skal
innrømme at jeg den gang så annerledes på enkelte ting enn jeg nå
ser.
Jeg vedkjenner meg at mitt syn på de store begivenheter som
foregår i den østlige del av vårt kontinent endret seg med årene,
som så mange andres også har. Det er ikke min skyld, men
utviklingen har tatt en retning som jeg visstnok kunne tenke meg, men
som jeg i det lengste håpet den ikke ville ta.
Kjensgjerningen bak disse ordene faller i virkeligheten sammen
med arbeiderledernes framstilling.
Vi for vår del tror at det var av oppriktig overbevisning
Quisling tilbød sine tjenester. Det er imidlertid ikke til å undres
over at mange innenfor arbeiderbevegelsen har tvilt på oppriktig-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
