- Project Runeberg -  Vidkun Quisling. Hvordan en fører blir til /
16

(1945) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

var en vanskelig oppgave, det var få eller ingen spor, men vi har
allikevel det inntrykk at etterforskningen, enten det skyldes
vanskeligheter eller det skyldes utenforliggende hensyn, ikke har vært
drevet med den energi og gode vilje som man måtte kunne forlange
i en sak av denne betydning.»

Denne beskyldning mot oppdagelsessjefen er etter vårt skjønn
fullkomment urettferdig. Hvis politiet skal bebreides noe, er det
tvert imot at det øyensynlig har arbeidet ut fra et, altfor lojalt
grunnsyn: Vi må tro en sittende statsråd på hans ord.

Men hvis man anlegger et noe mer skeptisk syn på hele
episoden, kan man kanskje komme til et resultat.

Følgende står fast: Det finnes ikke skygge av spor etter de
angivelige forbrytere, bortsett fra det tvilsomme pepperet; rent
politi-teknisk er det sannsynlig at det aldri har funnet sted noe
overfall i dette militærbevoktede departement. Quislings eneste
støtte for historien ligger i læge-erklæringen; det er derfor viktig
å bringe på det rene om de to professorenes konklusjon er
uangripelig.

De har undersøkt Quisling og funnet at sykdomsbildet, kan
stemme med forsvarsministerens fortelling: overfall og derav
følgende hjernerystelse. Kan man med rimelighet forlange noe annet
av de to professorer?

Ja, man kan i høy grad forlange noe annet. Man kunne
forlange at de opplyste om at hele
sykdomsbildet stemmer overens med den sykdom Quisling
vitterlig lider av, nemlig malaria,

Denne sykdom pådro han seg i Kaukasus i 1923. Og når man

engang har fått malaria i kroppen, kan den som bekjent bryte ut

med års mellomrom. En mann i offentlig stilling vil selvsagt
redusere sykdommen mest mulig og prove på å holde anfallene skjult;
dette forøkte Quisling i høy grad 2. februar. Det var mot hans
utrykkelige ønske at episoden ble omtalt. Det er også verd å legge
merke til at Quisling satte seg imot at hans hustru og hushjelp ble
avhørt av politiet, og dette ble heller ikke gjort.

Nå er malaria en meget, sjelden sykdom i Norge, og ingen av

de to professorer kunne forutsettes å ha noen som helst
kompetanse på dette - punkt. Deres simple plikt som «sakkyndige« var
derfor å få statsråden undersøkt av en spesialist i tropesykdommer
og en psykiatriker.

Det er ingen hemmelighet at avdøde overlæge Dedichen dengang mente at hele overfallsaffæren minnet påfallende om et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnquisling/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free