Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152
Han kunde vel være omkring tyve ... Straks hun
fikk se ham, tenkte hun: han kommer til å gå sig bort
med Gyda. Men fra første stund holdt han sig til
henne. |
Han het Finn og var elektriker; tjente femti kroner
uken. På veien opover gikk han ved siden av henne —
litt ute i lyngen langs stien; da fortalte han henne
det. — Det manglet en tikrone eller så på, at hun tjente
såpass selv, sa hun. — Da lo han og tøiset og mente,
nitti kroner uken kunne bli fint utkomme for to.
— Nei! Skulde hun gifte sig, vilde hun bli forsørget!
— Men var hun av den sorten, da? Og skulde de
gå her og prate om penger? Hun så da ikke ut som
hun regnet med kroner og ører, med de øinene.
Ja, da hun satte dem på ham, med det samme de
møttes, da hadde han hatt mest lyst til å holde lua
for ansiktet! — «Det var svært,» sa hun og lo. — «Ja,
slikt er forbanna svært, det er det verste vi kommer
ut for, det» — «Jeg kunde vel vært søster til mora
Deres!» — «Men er vi ikke dus da, tante?» — «Jo,
vi er vel det også, da .. . Se på granen, så fint den
blomstrer!» — «Ja, se på den, ja,» svarte han og så
bare på henne og sa:
«For når det blømmer
og duften strømmer
mot jomfrubur og mot kammersrute,
O store under
da hvisker granen, at det er stunder
å elske ute —
Ja, det står heggen i verset da, men vi sier granen
for denne gangen.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
