Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162
«Jeg er så ute av mig om dagen. Bry Dem ikke
om det,» hvisket hun.
Han slapp henne, rettet sig op; åkeren hadde
dypere skygge, der aksene lå nedklemt i flaker under
regnskyllet . . .
«Hvis jeg kan gjøre noe for Dem, frøken Hu-
stad?»
Langsomt gikk hun videre; svarte ikke. Han
prøvde lete sig inn mot det, som var skjedd i henne.
Mintes de få gangene, han hadde truffet henne;
husket best den dagen i våres, hun hadde sittet foran
ham og bedt for en annen. Da hun gikk og hadde
fått en slags hjelp, hadde øinene hennes ennå hatt
samme uttrykk av ustillet tørst... Vi har ikke kunn-
skap til å slå oss igjennem, hadde hun nettop sagt ..
«Hør her, frøken Hustad . . . Ja, jeg har dett
for å snakke». De har rett i det. Jeg — jeg har hatt
gode kår, forsåvidt. Jeg har rådd mitt eget liv — så
noenlunde. Hvis — hvis det kunne være noen
hjelp for Dem, vilde jeg gjerne — ja, låne Dem bøker,
naturligvis. Men, hvis De hadde lyst til det, kunde
jeg lese med Dem også, om kveldene for eksempel?
Sprog eller hvad De vil — ting, De kunde ha nytte
av. Saker som rører det, vi snakket om. Hvad De
vil. Jeg har jo lange, ledige aftner.»
Blodet jagde gjennem hjertet — han bød henne
inn til sig og sitt! Han vilde hjelpe henne! Han
vilde lære henne ...
Han så, at hun blev vek og varm i ansiktet; og
han kjente sitt eget hjerte bulte. Han bøide sig ned
mot henne igjen. Da møtte hun øinene hans. Et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
