Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174
Det var ingen herinne som snudde på hodet for
om Karoline tok frem brystet sitt. Så langt var det
imellem en mor og en annen ... Karen Anna fikk tak i
den vesle hånden, barnet kavet med, mens det lå inntil
og drakk. Lavt fortalte Karoline henne, at barna fikk su
i årevis her på øian, sålenge det var noe å få da,
sålenge til én fikk en ny å bære frem. Siden smakte
ungene knapt melkedråpen; det som blev av melk
for dem som hadde ku, blev sendt og solgt til meieriet
for kontanter. Så siden blev det bare kaffe for ungene
med. —
To av Olines barn lå i sengen hos Karen Anna
om natten. Det stod slik varme av de små kroppene;
sommetider sparket de henne, andre ganger klynket
de i søvnen. Den ene var mørk, den andre lyshåret.
De hadde slike voksne alvorlige fjes mens de sov, også.
Søndag morgen reiste hun med Ytterbø’s og resten
av ferdefolket til en av de andre øiene. Nils gikk
selv rundt med henne og viste frem det nye bruket
sitt. Hus og uthus hadde han bygd, alene, for to år
siden; ja, grunnmuren hadde han satt bort på akkort,
da. Naust hadde det ikke blitt utvei til ennå, båten
lå ophvelvd i fjæren; men det skulde da bli. Det var
fem mål jord til gården, mest ener og lyng og små-
bjerk; men det skulde da bli jordvei. Og potetland
hadde de; her var torvmyr også; her var gildt.
Oppe på berget, som helte slakt og slett ned mot
bukten foran huset, blev hun og mannen stående og
se ut over storsjøen.
«Han kjæm frå vest, no fær me styggevér,» sa
han.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
