Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
228
Da løftet hun hånden — hadde hun stått nærmere
stolen hans, hadde hun slått. Og hun skrek: «Ja
det vilde du vel? Ta Ladi i huset til dig! Henne har
du hatt før! Din — din fele stygging!» Og hun
styrtet mot døren, rev den op, lot den bli stående åpen
efter sig og stormsprang mot utgangen.
Han blev sittende urørlig og lytte på helene, som
slo mot stengulvet. Det rødlette ansiktet fortrakk
sig, inne i det stutte skjegget skar munnen over i
jep, brynene sitret og ut av de små øinene spratt
klare tårer.
Han fikk ikke Karna. Han fikk henne aldri!
Søndagskveld var de så mange igjen, som Birgittes
hybel kunde rumme. Men dennegangen stod de
fleste, stod to og tre sammen, så bort på Birgittes
og Jakobas alvorlige miner og spurte lavt: «Kan de
ikke si det, da?» — (Vi tåler vel høre det, om det har
gått aldri så rangt?»
«Når Karna kommer, skal vi begynne,» svarte
Birgitte.
Hun var for sent ute, og hadde sprunget — and-
pusten lukket hun døren efter sig. «Jeg blev heftet
av én som kom og vilde se på rummene. Det er en
som skal gifte sig og tenker leie stua og kjøkkenet
vårt.»
«Ja vi har ventet både vel og lenge.» Gyda knuste
sigarettstumpen mot ovnsplaten. «Dem andre har
fått tunga av ledd — det er visst du som skal bære
frem gledesbudskapet, Karna.»
Hun hadde gått til den forrige plassen sin bak
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
