- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
14

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14

likedan i hele dag, og igaarkveld, og før ogsaa, — han
vandt jo slet ikke at faa det fra sig. Og nu var de
over ham igjen med ny styrke, alle konens
ængstelser og indvendinger før de startet paa denne færden,

— baade de uttalte og de som ikke hadde faat ord, —
de sidste blev værre for hver dag de for her og fomlet.

Dum var hun heller ikke, den konen,––––naar

sandt skulde siges, hadde hun vel fuldt saa godt vet
som andre folk!

-— Nei han hadde det ikke godt, han Per Hansa,
det var baade sandt og visst. — Men det hadde han
heller ikke hat nogen nat siden uheldet traf ham den
andre eftermiddagen paa denne side Jackson; da var
den største vognen blit sittende fast i et mørjehul, og
var røket saa hjælpeløst istykker da de drog den ut,
at han maatte tilbake til Jackson efter noget at
reparere med. Dengang forekom det ham urimelig
meningsløst, at hele følget skulde vente paa ham i fire
dage, og han vilde ikke høre om det; for de hadde
hus at bygge og aker at bryte op, skulde de faa noget
i jora iaar, — slet ikke skulde de vente paa ham, —
han greide sig nok! — Og saa hadde han faat nøie
underretning baade om vei og kurs og stoppesteder,

— det hele hadde syntes saa enkelt for ham, den
gangen. — Saa var de drat sin vei, baade Tønset’n, som
var kjendt, og han Hans Olsa og begge Solum-guttene.
De hadde hester og gode kjøregreier, — ■— de for
fort, de karene!

— — Hadde han endda hørt paa han Hans Olsa,
som endelig vilde gi sig til at vente! — Men han
kunde altsaa ikke høre paa det den dagen.

— — Og nu her forleden dag var han kommet
rent paa vildstraa; taake og regnrusk til langt frem
paa eftermiddagen; han visste ikke hvor han for og
tumlet. Det var da han fik det med at holde sig saa
langt fremmenfor; han formaadde simpelthen ikke
at gaa der og høre paa alle spørsmaalene hendes, som
han ikke kunde svare paa! —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free