- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
35

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

35

kunde bli hjem for mennesker, og at hun ikke her
kunde føde liv til verden! —

Tankene begyndte at kredse rundt manden, blev
kjære og varme.––––––––-

Synet flakket og fér, vandret i den blaasvarte
tykken som seg indpaa hende, og der kom en forlatthet
som stanset tankene. Hun orket ikke se ditut hvor
dette mætte sortblaa holdt paa at sige sammen. Saa
la hun sig bakover og saa op.

—- Forlattheten blev sittende. Og nu skjønte
hun først hvor enslig hun var. — Hun blev
liggende og stirre ret op i en stille luft soin
natten umerkelig fyldte, og hun fér nu igjen over

veiene de hadde vandret!––––––Hun kom ombord

i Sandnessjøen.––––––Baaten bar dem sydover. —

— — I Namsos var der en stor skute med mange
hvite seil, som tok hende og hendes, bar dem avsted,

— bar og bar. De seilte i uker; ukene blev til
maane-der; de for over hav som aldrig tok ende, — hun
maatte le: og kursen stod altid mot soleglad! — De
krysset motvind og de seilte for strykende bør —
bestandig i samme retning!

––––––Endelig, endelig landet de i Quebec; hun

gik der og hørte sig ør paa sproglyd hun ikke kunde
opløse i ord. — Var dette det nye Kanaans land? —
Nei, saa var de bare saavidt kommet til
begyndelsen endnu! Det stred imot inde i hende: nu gaar jeg
ikke længere!

––––––––-Men det bar videre, over vidder,
gjennem ødemarker der ikke syntes at skulle ta ende, ind

i byer og ut av byer.––––––––En vakker dag stod

de i Detroit i Michigan. Nei, saa var det ikke her
heller! Og atter hadde hun kjendt oprøret i sig: Nu

vil jeg ikke længere!––––Men det var som uende-

lighetens strøm hadde revet dem løs og holdt paa

at føre dem med sig––––––––––-hvirvle og hvirvle

dem avsted uten maal.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free