Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
63
Men — saa var det som om koen hendes Sørine,
som endnu gik borte paa prærien og beitet, pludselig
gik fra forstanden. Den satte i med et langl raut,
løftet hodet høit og tok saa tilbens bortover mot
vognene. — —■ — Alle sat betagne og saa. Nu var det
ho Sørine som kom paa graaten, fordi hun var saa
korttænkt, at hun ikke hadde sanset paa at ta koen
med.––––––––––-Han Per Hansa læste en inderlig
velsignelse over den! —
Og saa smittet galskapen paa de andre kjørene
før de som sat der og saa, fik tid til at sunde sig. —
Straks de to andre kjørene hørte brølet, saa de ogsaa
op og la ivei samme kursen, — Fagerros fore og ho
Dropla hendes Kjersti efter, begge med styvene ende
tilveirs og bent mot vognene!
––––––––«Der strauk grautmelka vor!––––––
Han inderlig brandsalte rumpene deres!» mumlet
han Per Hansa indætt.
Og saa lød der et sterkt raut nordpaa, og der kom
ho Daisy til Solum-guttene sættende fra den kanten.
Da maatte han Per Hansa le. — «Hvis du ikke
vil maule tørgraut ivinter, faar du bare se at komme
dig efter kua!» sa han til han Sam.
Kvindfolkene tok det hver paa sin maate der de
sat og tænkte hver paa sin ko.––––––-Ho Kjersti
graat og sa hun aldrig hadde set styggere i sit liv,
det var saa fælt, at —!––––Hos ho Sørine glimtet
det vel litt i øinene, men hun kunde dog ikke tro
andet end at koen vilde komme igjen, — hun hadde
aldrig set snildere ko end Dokka, og hun hadde jo
været som en mor for hende!––––––––––-Men ho
Beret var noksaa rolig, mer undren end ræd. —
Hvorfor gik ikke en av mændene efter kjørene? Da de
blev sittende, la hun selv skeen fra sig og reiste sig.
«Vi maa gaa efter kjørene straks,* sa hun;
«rei-ser indien inat, blir kjørene med, — vi kan vei se
det!» — Hun satte And-Ongen paa armen og
begyndte at gaa bortover.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>